Kan ikkje leses uavhengig av annen tekst laget/skrevet av meg i årene 2017-2026:

Påbegynt før helsejazz artikkel i «hitterst» proksimitet mtp tid. Dvs påbegynt før siste psykisk helseartikkel i relativ stor avis ca 17.00 medan artikkelen om valg vart publisert 19.07, det er mønstergjenkjenning igjen, samanhenger og forbindelser heiter det i dagens diskurs, det finnes detektiver for det. Det er ei yrkesgruppe. Dei kan sikkert streike med rettigheter eg er involvert i indirekte, fordi eg henger fast i dei, meir eller mindre via verdens største helsesystem per capitae, men som pasient. Men som pasient. Eg har ennå litt hukommelse. Det er kanskje viktig da at eg kompartimentaliserer den. Ingen link mellom A og V, og sammen blir de AV, og det må vi evaluere. Du har kanskje ikkje lov å ha «AV» knapp, og er det utfordrande for menneskerettighetene når nokon nesten seier at du får ha din a og din v, men aldri bruke dei i sammen. Er det brunt og ekstremt. Eg kommer nok til å fortelle at det kan absolutt være det. Dette vil nok være gjentagende, kanskje kjem eg til å sei at nokon likner litt på at dei er delaktig i å internere folk, og at dei er delaktig i å så gjere butikk på folk, og at dei så ikkje er delaktige, for då har dei unna på seg kanskje årets andre, eller noko slikt, ferie. Dette er ikkje fortiden. Problematisk tvang ønsker eg derimot, i motsetning til i fortiden, no fritt å diskutere. Dei som ønsker å sanksjonere frimodig tale om tvang, kan jo sikkert av og til internere, men no på breiare erkjennelse grunnlag. Dvs med stadig større skyld. Kva med gnålet om at einsemd skal være helseskadelig. Det er utelukkende det eg vil diskutere i denne teksten. Det andre, det sure, og tverre, er nok meir eit eksempel på lite guff i pust funksjonen min. Dvs min personlige pust. Dvs ikkje den biten som eventuelt er «felleseie» på lik linje med det Google kan komme til å beskrive som «felleseie», nemlig helseopplysningene mine. Som eg gjerne skulle hatt betaling for. Den (pustfunksjonen) er nemlig ikkje som før opplever eg. Den er ikkje som før, og sjansen er overhengende for problematiske karakteristikker ved henvendelse til «riktig» instans.

Optimalisering av kontaktflater opp mot pasient. Ein uting og ei mare om du opplever det, samt føler at du opplever det. Det kan nemlig forekomme viss dei rette skitfolka brukar eit traume til å koble seg på deg, slik at du føler det. Eg kommer snart til å poste eit innlegg om skumping, så før du tek på deg nitpick hatten, bi litt. Før du eventuelt skal ha folk til å adjacent-tråkke-meg-i-hjel(adjacent må du lese, nærliggende, noko slikt) via nettverk, bi ein halv turn. Smør deg med tålmodighet. Dette er jo påstander, påstander er ikkje problematiske da dei er kun lause påstander. Eg har også eit innlegg om å adjacent-tråkke-folk-i-hjel, via nettverk, det er på veg. Og meir enn det, det kan vanskelig mistolkes. Det kan vanskelig tilskrives konspirasjonsteoriene du kanskje/kanskje ikkje held deg med, som du på semimagisk vis hevder er mine, dette då interessen for å holde på slik er ganske funksjonelt betinga. Det ville eg berre få sagt. Eg tenker det er viktig å ta ein aktiv dislike til det som er feil. Internering etter eget forgodtbefinnende, men lite til intet grunnlag i lov, er viktig å ta eit standpunkt til. Eg snakker her om lov, ikkje tilegning av lovverk som er lov kanskje, men også kanskje ikkje. Dette vil eg også ha sagt: Det vil ikkje hjelpe å sei det før det skjer neste gong, eg og kan sei det før neste gong det skjer. Det finnes ingen karmisk absolusjon ved å sei det før du gjer det. Ting tyder på at mange er av sådan oppfatning, kanskje ikkje spesifikt, men nærliggende. Oppsummerer dette med ei lite sløyfe på: Ikkje tenk på krigsseilerens ve og vel via kansellering tenker eg, det vil nok bli for svære tanker i eit hovud som ikkje klarer å la være å gjenta det som er heilt feil. Ikkje kall det seiling isåfall, for seiling og sjømannsyrket er ikkje ein-til-ein med det som eit priviligert hovud kanskje gjerne vurderer som seiling. Ikkje kall det seiling lenger, det er du nok for korrekt til kjenner eg deg gjennom overskrifter, og kommentarfelt, rett. Du får finne på noko nytt. Ja det må gjerne være kontrært. Seiling er det nok ikkje, slik du tenker på seiling, ferier, og late sommerdager, det kan vel være drukningsdød på jobb, der jobben består av fysisk slitsomt arbeid, manuelt arbeid. Det kan sikkert være nerveskader forbundet med oppheting av kjemikalier, det kan kanskje være veldig varmt underlag, med proksimitet til brann. Berre ikkje kall det seiling, ville eg sagt. Det betyr: du må gjerne kalle det seiling. Nevner her at eg ikkje vart irritert pga artikkel i Aftenposten men generelt er irritert på at krigsseilere var krigshelten ingen konsoliderte seg med via belønninger, dette kanskje fordi dei hadde veldig fysiske yrkesrelaterte problemer, og dermed var den dyre «krigshelten», både pga størrelse på gruppe, samt pga skadebildet. Dvs eg er ikkje irritert på det, men det stadige gnålet om fortidens fortreffelighet ofte gjenbesøkt via kommisjoner for å fortelle alle kor bra alt er no, er nok problematisk viss det fjerner fokus fra det vi kan gjere noko med. Det minner meg på det tullete ved heilskapleg betraktning rundt det. Det var billig å velge vekk krigsseilere i si tid, og så er det dyrt om politisk hestehandel skal være å fri til etterkommere av grupper tidligere valgt vekk, eller bortsortert. Eller billig. Dyrt kanskje for demokratiet, billig kanskje for politikerne. Tenk heller på grupper som interneres gjerne med mangelfullt forløp. Tenk heller på det problematiske ved tvang. Forlat ikkje evaluering av nåtidens kjøttkarusell for fortidens udåder. Det blir bra når begge deler er på bordet. Ja så skjønner alle at det er mindre bra om det er enda ein billigvariant-tilnærming til notiden.

Det er veldig mykje snakk om at isolasjon og einsemd er skadelig for helse.

Jackpot det, men eksotisk og mulig finkulturelt. Snakker me her Jaqués Pot. Det ville vært ganske sofistikert. Det er like sofistikert som glassklubber. Det er like sofistikert som flotte måleapparat kjøpt for felleskapets midler, tenelig kun for eit fåtall. Eg snakker om at nokon gjerne veit kva problemet er, men ikkje tjener penger på det, og dermed lar ting skure og gå, pga at det er butikk. Det er vel tydelig at «forskning» like gjerne kan være «maktmiddel» satt i system. Det ser berre ikkje like komplekst ut som lovnadane gjerne hevder. Kven vinner i dette Flax aktige systemet til slutt.

Det er veldig mykje snakk om at isolasjon og einsemd er skadelig for helse.

Jaquél Pot, enda eit utrulig tilfelle av noko som passer godt inn, potensielt med ein forretningsmodell, såkalla strategier, om du vil (men ikkje om du må, slik som teksten kjem inn på.) Den snakker om at einsemd ved valg er helsigt, men ikkje når du ikkje velger einsemd. Eg ville tenkt at implikasjonen må bli at tvang er skadelig. Men eg er meg, eg er fordomsfull.

Denne teksten er ingen vitenskapsrigg og påberoper seg ikkje definisjonsmakt. Det er allikevel viktigt å beskrive ting for å plassere det midt i den kollektive underbevisstheten kanskje representert ved internett. Då har du det svart på kvitt.

Jackpot!

For ein flaks for dei som har butikk på helsetravelhet. Heilt utrulig kor ofte flaks dei har egentlig. Forestill deg dette: Ein kjem inn i ei problemstilling, forskande, med så åpen horisont som helst, og så lander du faktisk ein konklusjon, som tilfeldigvis samanfell med forretningsmodell. Forskning altså. Det er ein jungel av merkelig, evidens aktig og overraskende skog av opsjoner/muligheter.

Og dette må ein sei: viss ein sanksjonerer einsemd eller aleinehet, om du vil, ja då burde det gjerne ikkje være særskild merkelig at nokon «typer einsemd» er skadelig for helsa. Det er litt som med halshugging, som er ein sanksjon i den videste forstand av begrepet. Det hjelp ikkje på helsa. Eit annet studie seier noko om at om det er valgt, ja då er det helsigt. Eg ville tenkt at valget foregår i eit lite sekund, eg ville tenkt at valget, med dets tilhørende augneblink, ikkje er særlig relevant, men det er berre å redusere det som er ein geskjeft til det det er når du opplever gleden av einsemd, trivielt og enkelt og nedstrippet, aleine med universet. Dette er jo derimot studier, der det trivielle ved det er utelatt i nokon grad. Trivielle ting blir rudimentære betraktninger, det korter ned tekst, i motsetning til blåser opp tekst, og fører ikkje til aktivitet/helsetravelhet.

Kort brief av einsemd og forskning, me spør, er isolasjon helsefremmende:

Prompt: Isolation, are there Health benefits or not?

Here is a brief summary of the key articles mentioned in our conversation on isolation, solitude, and loneliness:

• Heu (2025) – “The Loneliness of the Odd One Out”: Proposes the NoDeL framework showing that deviating from cultural social norms increases loneliness risk through alienation, inauthenticity, and social sanctions, helping explain loneliness variation within and across cultures.

Og det er på bakgrunn av denne eg kaller einsemd for sanksjonert, eller ikkje sanksjonert.

• Weinstein et al. (2023) – “Balance between solitude and socializing”: A 21-day diary study found more daily solitude hours raise short-term loneliness and lower satisfaction, but reduce stress and boost autonomy; negative effects weaken when solitude feels chosen and does not accumulate, with no universal optimal balance.

Eg skal ikkje kalle ord for rørete.

• Rodriguez, Schertz & Kross (2025) – “How people think about being alone shapes their experience of loneliness”: Beliefs about solitude matter—negative views amplify loneliness after alone time, while positive views reduce it; media often portrays solitude negatively, worsening beliefs, with effects consistent across cultures.

Du kan sikkert lese.

• An (2025 preprint) – “In Search of an Encounter with the Sacred: The Taoist Hermits in Contemporary China”: Ethnographic look at modern Taoist hermits in China’s Zhongnan Mountains and Huashan who voluntarily choose long-term solitude for spiritual growth and sacred connection with the Tao, often while maintaining limited external ties.

Normer og einsemd. Munker gjer dette, dei gjer det med gruppens velsignelse. ERGO: Gnål-aktige konklusjoner (alt er forresten gnål når pusten ifølge deg sjølv ikkje var som før. Iallfall ikkje ifølge deg sjølv) om positive effekter, alle som kan tenke forstår her at sosial aksept fører til positiv helseeffekt, då ikledd semireligøs språkdrakt og terminologi som du kunne forvente i landskapet.

Together, these highlight that unwanted loneliness (especially norm-driven) harms well-being, while chosen, positively viewed solitude can offer benefits like reduced stress and personal fulfillment.

Unwanted social isolation and loneliness harm health by raising risks of mortality (around 14–35% higher), cardiovascular disease, depression, cognitive decline, and increased healthcare use.12

Intentional solitude, when chosen freely and in moderation, often provides benefits such as lower stress, greater emotional calm, self-reflection, creativity, and autonomy.18

Heu’s NoDeL framework shows that deviating from cultural social norms can increase loneliness through feelings of alienation, inauthenticity, or unmet expectations, even with social contacts present.0

The key factor is not isolation alone but whether alone time feels voluntary and balanced versus imposed and excessive.

Most people benefit from a healthy mix of meaningful connections and purposeful solitude; persistent unwanted isolation lacks health benefits and warrants attention.

——-

This 2023 diary study by Weinstein et al. (Scientific Reports) tracked 178 adults over 21 days to examine everyday solitude time versus social time and its effects on well-being.0

More daily solitude hours were linked to feeling lonelier and less satisfied that day, showing potential short-term costs.0

These negative effects weakened or disappeared when solitude felt autonomous (chosen freely) and did not pile up across multiple days.0

On the positive side, more time alone that day reduced stress and increased autonomy satisfaction (feeling volitional, authentic, and free from pressure).0

The benefits for lower stress and higher autonomy were cumulative over the study period, and no universal “optimal balance” of solitude versus socializing hours emerged for everyone.0

Overall, the study concludes that everyday solitude carries both harms (mainly to satisfaction and loneliness) and benefits (to stress and autonomy), depending heavily on choice and accumulation.

——

This 2025 Nature Communications study by Rodriguez, Schertz, and Kross (five studies, total N over 4,000) shows that people’s beliefs about being alone strongly shape whether time alone leads to loneliness or positive solitude.0

People with negative beliefs about being alone experience a steep increase in loneliness after spending time alone (e.g., 53% rise at average levels), while those with positive beliefs feel less lonely afterward (e.g., 13% decrease) and report better affect.0

U.S. news media portrays being alone as harmful 10 times more often than beneficial, and brief exposure to such content causally worsens people’s beliefs about solitude.0

Positive beliefs buffer the link between time alone and loneliness, with effects holding across daily life (2-week experience sampling) and generalizing across nine countries on six continents.0

The authors conclude that reframing thoughts about being alone (e.g., viewing it as potentially beneficial) can reduce loneliness more effectively than simply increasing social contact, offering a new intervention target.

——-

This 2025 preprint by Saiping An is an ethnographic-style study (not peer-reviewed) on contemporary Taoist hermits living in the Zhongnan Mountains and Huashan (Shaanxi Province, China).0

It explores their motivations for choosing a hermitic lifestyle (primarily the pursuit of a sacred, spiritual encounter with the Tao through detachment from modern society), how they sustain themselves in remote mountain areas, and their religious practices and mystical experiences.8

The paper highlights that these Taoist hermits often lead lives reminiscent of ancient Chinese traditions, seeking spiritual growth, self-cultivation, and transcendence through prolonged solitude and seclusion.0

Importantly, it notes that not all are in complete isolation—many maintain some tangible connections with the outside world while living detached from mainstream civilization.8

Overall, the study portrays this overlooked group’s chosen long-term solitude as a deliberate, positive path for sacred encounter and religious fulfillment, rather than as loneliness or social deficit. It adds a cultural-spiritual perspective to solitude, showing voluntary hermit life as meaningful and purposeful in a Taoist context.

——

Eg følger ein fyr som heiter Mark Hogben på Instagram. Viss den kontoen er eit slags bevisaktig forsøk på å skildre max-stress testen av om einsemd er bra eller ikkje kan ting tyde på at fortellingen om einsemd er nettopp det. Grunnleggende sagt: ei fortelling. Han kan uansett ikkje velge vekk livet med sjukdom men har gjennom eit liv i audemarka karra seg til ein verdighet, og eit liv som gjer meining(eg utelukker her ikkje medisiner). Fritt valg javel, men ikkje fritt valg allikevel på ein måte. For sjukdommen er eit lite ønskelig premiss. Denne teksten vart surrete viss du meiner at alt ska være squinky clean. Du kan kjøpe vaskemidler for squinky clean. Dei kan innsette legemidler med squinky clean.

Eg ønsket her å sei noko morsomt om mønstergjenkjenning, som er den nye problemstillinga. Eg kan kanskje heller sei at kompartmentalisering er fint det mtp vanntette skott der dei skal være. Bl.a i det maritime, der uttrykket kjem frå.

Midt i gongongen. Det er klart, eg er jo ein kriminell person av verste sort, det er opplagt at eg kan tilnærmes, eg må jo settes på plass. Tett forbipassering aktiverer eit nervesystem der nokon deler av nervesystemet har på eit tidspunkt vært i krisetilstand pga vold, eller vold investert i for å kunne tøyse med nervesystemet på lengre sikt, for eg trenger det jo ikkje sjølv. Og pga koblingene som aktiveres, det er som arrvev som pirkes i, og fører til at eit system prega av nervebaner som åpenbart aldri burde vært skrudd på blir til eit slags sår igjen, dette pga inflammasjon. Du må gjerne kalle det forskning men det er vel praktisk talt ei bøtte med gift i skallen på den som må forholde seg til inflammasjons Det er som med tvang, den lobotomien helsevesenet gjerne skulle holdt på med ennå, men no har pulverisert og ufarliggjort. Kuren er ikkje viktig, men dét sofistikerte maktmiddelet denne interessa utgir, dei kjempe «komplekse» sosiale interaksjonene dette fører til, eg kan berre sei dette; når DU vinn i Flax logikken og skal til Brüssel for å få skattefrie penger og køyre gratis elbil samfunnet du tråkket på for å komme deg dit du er no, har betalt for på så mange måtar, ja då er det akkurat slike jakthistorier du sikkert kjem til å prate om. Den dagen «du berre gjorde som du blei fortalt».

Og dei åra eg isolerte meg, og dei gangane eg stakk til fjells var eg den aggressive parten. Einsemda, eller min tiltrengte aleinetid vart sanksjonert, men eg var den aggressive. Eg prøvde å stagge ein inflammasjon pga at nokon mennesker hadde investert ved vold, men eg var aggressiv. Eg har no eit betre bilete av kvifor styre og stell har så intenst behov for nye hender. Det berre må ha nye hender, dei kan ikkje fungere uten eit jevn tilsig av nye hender. Må ha det.

Midt i gongongen. Midt i gongongen når nokon heller ei bøtte med gift i systemet ditt indirekte, det biologiske systemet ditt, kropp og nervesystem, midt i gongongen når nokon tenker dei er ein del av noko større og passererer deg, passerer deg med heftig bravur, dette tett innpå deg, og slik aktiverer eit nervesystem, der deler av aktiveringen av nervesystemet er som reaktivering av eit sår via arrvevet av såret, i ein person som har opplevd vold. Dette slik at inflammasjon i hovudet blir eit faktum. Midt i gongongen når systemet vil kompartimentalisere seg vekk frå kjensgjerningene. Dei surfer på etterdønningene av vold, og brukar rasistisk nok etniske personar (idiotar, idiotar i skvis kanskje med farge som tilnærming til god/ond banaliteter for å hevde makt som viser alle at makta er begrenset ) til ting som er nærliggende vold for å investere i trussel aktig situasjoner, slik at passeringene vert i eit mellomsjikt, i ein mellomposisjon, relativt til vold, og trussel, infiltrert av dagligdagse fenomener. Dagliglivet forgiftet(korleis kom vi dithen), åja, gratis el-biler til genier i Brüssel, det og er noko, det må nokon sikkert sponse. Midt i gongongen når det er nytt for dei utan hukommelse, eller selektiv hukommelse. Midt i gongongen til den frekke som tek liv indirekte utan å gå i dialog fordi det er billig. Midt i gongongen heilt kort blir her meir presist. Midt i Gongongen mao. Eller berre; Midt i Gongongen. Midt i gongongen når du endelig gjer noko bra i livet og vert forfølgd av korrupte mennesker via vold. Midt i gongongen for dei mange kriminelle som stiller på ein runde dugnad elns, litt som Steinar Wangen gjerne deltok på dugnad og fortset som før, og her indirekte og direkte kveler nokon med ei tjukk rumpe, der dugnad som ferskvare vert ein floskel for trynet med vekta av rumpa på seg som nok kunne fått ein verdigare utgang på greiene, kanskje med ei pute mellom, kanskje med ei pute mellom som eit ullent alibi. Midt i gongongen slik at du husker at nokon kviskra det til deg at alt det der er nok ikkje så rett som du sko ha det til. Midt i gongongen når diktaren din er midlertidig. Midt i gongongen din når finkulturen din er middels. Midt i gongongen når Arnulfen, Øverlanden mao, sitt dikt, mtp «du skal ikke sove» på ingen måte er dekkende for visse menneskers relle problemer i samtiden. Folk må nemlig få kvile. I fred. Søv dei lager dei ikkje problem. Det kan vanskelig hevdes at du er problemet når du søv. Men for all del, syng den sangen eingong til. Eg vil her benytte anledningen til å tekstlig slurve på leppa di medan du gjengir det diktet med hellig opphøyethet, nok eingong, viss/når du gjengir den ordremsa, som sagt. Du vil ikkje merke det. Eg er allikevel der og gjer jobben mtp slurving. Du skal nemlig sove, kan du det, gjer det så ofte og så mykje som du kan uten å plage andre med det. Det beste du kan gjere med dagens nyhetssituasjon og seleksjon i arbeidsliv, med dertilhøyrende florering av «drittjobber» (støtter meg her på begrepet drittleilighet, finnes det finnes tenkelige drittjobber) er faktisk å sove, viss du ikkje har helse til det siste, og er bortsortert for det første pga overflod av brilliante mennesker. Det beste blir då å sove, vil eg påstå, når du kan. Midt i gongongen nok eingong fordi «du skal ikke sove…» antageligvis omhandler ein unntakstilstand, og no har du brukt opp unntaket på tilstand. Du har hevdet unntakstilstand men intet unntak har vært synlig. Ikkje på nokon måte. Ikkje der du rettet peikefingeren. Ikkje då du unnlot å heve stemma når peikefingeren vart retta. Det er det eg føler på. Midt i gongongen når nokon agerer frelser, men egentlig berre er søt med nünorsk og har eit romslig forhold til rettferd, samt arbeid. Midt i gongongen, det er lenge på overtid for at du kan påberope deg moralsk definisjonsmakt.

Det var litt svulstig, men heilt alvorlig vil eg ikkje sponse eit system som agererer som ein Steinar Wangen på svenskegrensa.