«This observation has added to the evidence that healthy people are not necessarily ‘normal,’ but are people particularly adapted to their special life situations.»
The Search for the Manchurian Candidate, John Marks

En merkelig spaadom om krigen.
En høit skattet italiensk militerforfatter, Lorenzo d’Adda, fortæller i Turinerbladet „Gazetta del popolo“ om en merkelig spaadom av den berømte japanske general Nogi, Port Arthurs beseirer, som under mikadoens kroning ifjor endte sit liv ved Harakiri.
Det er nu 10 aar siden generalen i en samtale med utenlandske officerer og korrespondenter avgav følgende uttalelse.
Jeg tror, at verden endnu har to frygtelige krige at gjennemgaa. Den første som vil utkæmpes paa europæisk slagmark, vil løse den fransk-tyske konflikt og den engelsk-tyske rivalisering. Frankrig og Tyskland vil møte sin skjæbne paa belgiske sletter, sandsynligvis i nærheten av Waterloo, det eneste sted som tillater utfoldelsen av de uhyre stridskræfter, som her vil tørne sammen. Frankrikes og Tysklands nuværende grænse er altfor spækket med fæstninger til, at nogen av motstanderne kan trænge over. Utfaldet av denne kamp synes mig ikke tvilsomt; Franskmændene vil slaa tyskerne tillands, og englænderne vil seire over den tyske flaate tilsøs. Denne krig vil være Europas siste. De civiliserte stater vil gaa ut av krisen saa utmattede og rædselsslagne, at de kun vil rette sine bestræbelser paa at danne en koalition til for fremtiden at undgaa al krig.
Jeg har forutsagt to krige. Dette var den første. Den anden vil bli utkæmpet i Stillehavet mellem Japan og De forenede stater, og jeg tilføier at Japan vil gaa av med seiren
As Hoover studied the reports on the Osage murders, he found it an “interesting observation” that Anna Brown and Roan were both killed with a bullet to the back of the head, and “after carefully going over all of the angles,” he came to believe that a white woman, Necia Kenny, who was married to an Osage man, might hold the key to the case. Kenny had told agents that A. W. Comstock, the attorney who served as a guardian for several Osage, was likely part of the conspiracy. Hoover hadn’t forgotten that Comstock had criticized the bureau and had threatened to turn Senator Curtis against him—which made Comstock, in Hoover’s eyes, a malicious rat. “I am convinced that Mrs. Kenny is pretty well on the right track,” Hoover had told one of his agents. Kenny had a history of mental instability—she claimed to be possessed by spells—and she had once even attempted to murder another local attorney. Still, Hoover himself had interviewed her in Washington, not once, but twice, and he arranged for a government expert on “mental diseases” to evaluate her. The doctor concluded that she was paranoid, but noted, as Hoover put it, that she “perceives items which would escape the observation of the average individual.” As a result, Hoover said, Kenny “is of greater value to us in furnishing leads than she would be possibly as a witness.”
David Grann, Killers of The Flower Moon
Kommentarer kan avleveres i kommentarfelt under 👇🏻