Me ser at pga sjølvmordsforebygging(Nullvisjon relaterte virkemiddel) er tvang ein hyppigere hendelse i Sverige.Me ser at Nullvisjonen skal auke travelhet i helsevesenet.Me ser at Nullvisjonen er ikkje kunnskapsbasert. Og: Nullvisjonen er en verdi, kan du like det, en verdi faktisk, du vil finne korte kommentarer og kritiske skråsyn skrevet av meg, ettersom dette er notater.

Notater nullvisjonen

Nullvisjon for selvmord

Siv Hilde Berg

Vi har ingen kontrollerte studier som dokumenterer effekten og risikoen knyttet til observasjon av pasienter i selvmordsfare (Reen et al., 2020), og vi vet lite om hvilke pasienter som . har nytte av å ha behandling under lukkede dører fremfor åpne dører. En av årsakene til usikkerhet i evidensgrunnlaget skyldes at det ikke er etisk forsvarlig å plassere individer med høy selvmordsfare i en kontrongruppe der aeıkke gis Deskyueisesutak.

Psykisk lidelse er grunn (men dette begynte med forsikrings praktikaliteter)

Vi har heller ingen metoder for å forutse hvilke pasienter som kommer til å ta livet sitt i sengepost. Hvert år dør om lag 25 personer av selvmord mens de er innlagt i Norge (Walby et al.,2018). Det anses statistisk å være et lavfrekvent fenomen. Hendelser med lav baserate, slik som selvmord i sengepost, lar seg med få unntak predikere. Vi har ikke støtte for å bruke risikoskalaer і selvmordsrisikovurderinger, selv om flere skalaer har relativt god sensitivitet og spesifisitet, gjør den lave baseraten at de ikke kan brukes til å identifisere pasientene selv i høyrisikogrupper (Carter et al.,

2017), og medfører dessuten en svært høy andel falske positive. Det betyr ikke at vi ikke vet hva som virker, men at det som virker, er mer sammensatt, og at tiltakene ikke utelukkende kan settes inn mot individer som er i selvmordsrisiko. Tiltakene må også settes inn på gruppenivå. De fleste individer som har forsøkt å ta livet sitt, har en psykisk lidelse. Det er sterk støtte i evidensgrunnlaget for psykologisk og medisinsk behandling av psykisk lidelse for å forebygge selvmord (Zalsman et al., 2016).

Siste tilgang på helsetjenester:

Det å ha lett tilgang til helsetjenester og oppfølging etter innleggelse er også effektive tiltak (Zalsman et al., 2016). I Norge som 1 andre land vet vi at selvmord ofte skjer nær opp mot siste kontakt med helsetjenesten (Walby et al., 2018).

eit inntrykk eg ikkje sitter med:

Det har ofte blitt konkludert med at selvmordet skyldes fraværet av risiko-vurderinger, og helse-personellet har blitt gjort til syndebukk for selvmordet

Solberg ga penger til mennesker som utformet kampanjer:

Solberg-regjeringens totale budsjett for Handlingsplan for torebygging av selvmord var kun 20 millioner kroner i 2021, og Solberg-regjeringen ville bruke halvparten til opplysningskampanjer. Dette til tross for svak evidens for slike tiltak (Zalsman et al., 2016). Selvmordsforebygging er sammensatt, vi forebygger ikke selvmord bare ved å prate om det!

Selvmorder skal dimensjonere størrehet i helsevesenet:

møtes med komplekse løsninger, og gjøre helsetjenesten robust og i stand til å imøtekomme ulike utfordringer for at det går godt i behandlingen, og ikke bare forhindre at systemet feiler (Wiig et al.,2020).

Psykiske helsetjenester har over flere år har vært underdimensjonert både i kommunen og ispesialisthelsetjenesten, det gir grunn til bekymring for dens kapasitet.

Meir om underdimensjonerte tjenester:

Det er helt grunnleggende for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten at vi ikke skal møte mennesker i krise med underdimensjonerte tjenester. Vi må styrke selve fundamentet i tjenestene: helsepersonellet, som igjen skal ivareta mennesker i selvmordskrise.

For helsepersonell og behandlingsenheter var antakelig denne strikken strukket for langt lengefør pandemien.

Systemer for overvåking faktorer:

I dag finnes det modellverktøy for gransking av trafikkulykker, som har bidratt til at transportsystemet, transportmidlene og regelverket utformes på en måte som fremmer trafikksikker atferd hos trafikantene, og i størst mulig grad medvirker til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader eller død.Det er slike modeller vi kaller systemiske modeller, fordi de kartlegger bakenforliggende årsakertil en ulvkke på flere nivå.

Syndebukker, helsevesenet føler seg som dette:

Ikke bare i Norge, men i helsetjenester verden over, har rotărsaksanalyser blitt brukt i gransking av selvmordshendelser (Turner et al., 2020; Roos af Hjelmäter et al., 2021). I disse analysene listes det opp en rekke kausale faktorer før en konkluderer med den endelige rotårsaken. Dessverre har ofte menneskelig feil blitt påpekt som årsak til svikt. Det har ført til en rekke negative konsekvenser for fagfeltet og manglende anerkjennelse av kompleksiteten det innebærer å forebygge selvmord. Det har ofte blitt konkludert med at selvmordet skyldes fraværet av risikovurderinger, og helsepersonellet har blitt giort til svndebukk for selvmordet.

Og 

Rotårsaksanalysene gir dårlig grobunn for læring i helsetjenesten, og det er ikke tvil om at vi må bevege oss videre når vi skal forstå noe så komplekst som et selvmord

Ikkje lære av det som går galt:

En annen fallgruve er bruk av modeller som utelukkende setter søkelys på svikt, fremfor kvalitet og tiltak som øker helsetjenestenes kapasitet. Innovative modeller er i utvikling, og disse baserer seg i større grad på å lære av det som gjør at det går bra i møte med kompleks hverdagspraksis, enn å utelukkende lære av det som går galt.

Hallo sikkerhet:

Sikkerhet skapes gjennom relasjonene og persontilpasningen for den selvmordstruede pasient.

Sikkerhet for selvmordstruede skiller seg fra veitrafikk, der en rekke barrierer settes inn for å forhindre ulykker. Sikkerhet for selvmordstruede er mer enn å fysisk forhindre at pasienten tar livet sitt.

Vi har utført en rekke studier for å forstå bedre fenomenet sikkerhet for selvmordstruede pasienter som er innlagt i psykisk helsevern (Berg, 2020). Når vi la pasientens perspektiv til grunn, fant vi at opplevelsen av trygghet var avgjørende for sikkerhet (Berg et al., 2017). Selv om den fysiske beskyttelsen for selvmordsimpulser var livreddende, kunne pasienter oppleve økende suicidalitet om de ble plassert under observasjon uten å samtidig å oppleve verdighet og tilknytning til helsepersonellet. En oppnår ikke sikkerhet ved å designe et system som fysisk forhindrer pasienten i å ta livet sitt, men overser behovet for tilknytning.

Kjennskap:

A skape sikkerhet i sengepost handler for enkelte pasienter også om å være blant helsepersonell som de kjenner, som de har tillit til at vil forstå dem no imøtekomme deres signaler nå forverring

Aldri kvile, det er det dette kan forståes som i sin brede forstand, iallfall er min erfaring dette, «Gunn» forteller:

De har lært meg å kjenne og derfor tror jeg at det er viktig at du er på samme avdeling når du kommer inn … fordi de har sett det på meg. De har sett det på skiftningen av humøret og ting jeg sier … og ikke sier. Fakter, alt fra mimikk, sikkert noe mer … fordi at de har gjerne sett at … når jeg blir helt helt stille … da er jeg dårlig, og da følger de ekstra med. Ja … for det er ikke lett å si det selv. Eller noen ganger er det nesten umulig å si det selv, du vil bare være i fred med dine selvmordsplaner.

Kompleksitet og tvang:

«Jeg kjenner nok litt på at vi blir litt presset til å ta ansvar for alt. Litt sånn «damned if I do, damned if I don’t». Vi får kjeft for at vi bruker mye tvang, og det er ikke ønskelig … Det skal være autonomi. Samtidig, hvis ting går galt så må vi svare for oss … og fokus er på hvem som gjorde noe galt og at det ikke blir jobbet godt nok … uten å ta helt inn over seg kompleksiteten. Da tenker jeg spesielt på alvorlige sinnslidelser, det er ikke så lett heller.»

Nullvisjon er en verdi:

Nullvisjon for selvmord er en verdi. Det er et politisk budskap om at vi ikke har noen å miste.

Et signal om at alle liv er verdifulle. En overordnet tanke om at vi som samfunn må gi rom for alle mennesker.

«Politisk vise», plass i samfunnet:

Hvor realistisk er det å redusere selvmord til null innenfor rammen av et humanistisk samfunn, der individets rett til selvbestemmelse også er en sentral verdi? Vi snakker om to forskjellige ting. Politisk skal vi vise at det er plass til alle mennesker i samfunnet vårt. Jeg har selv lang erfaring fra psykiatrien. Jeg vet at det også i fremtiden vil være personer med stort lidelsestrykk og alvorlige sykdommer som kommer til å ta livet av seg uten at det har skjedd feil eller har vært svikt i behandling eller oppfølging. Tanken om en nullvisjon er altså ikke ment for å henge ut helsetjenesten eller enkeltpersoner som jobber som behandlere. Vi gjør ikke dette for å ramme inn det kliniske arbeidet då en måte som er antiterabeutisk.

Vil ha nullvisjon for selvmord

Per Halvorsen

Hvor realistisk er det å redusere selvmord til null innenfor rammen av et humanistisk samfunn, der individets rett til selvbestemmelse også er en sentral verdi?

Vi snakker om to forskjellige ting. Politisk skal vi vise at det er plass til alle mennesker i samfunnet vårt. Jeg har selv lang erfaring fra psykiatrien. Jeg vet at det også i fremtiden vil være personer med stort lidelsestrykk og alvorlige sykdommer som kommer til å ta livet av seg uten at det har skjedd feil eller har vært svikt i behandling eller oppfølging. Tanken om en nullvisjon er altså ikke ment for å henge ut helsetjenesten eller enkeltpersoner som jobber som behandlere. Vi gjør ikke dette for å ramme inn det kliniske arbeidet på en måte som er antiterapeutisk.

Man kan altså ha en politisk nullvisjon for selvmord uten man har det i klinikken. Kan du utdype hvordan det går an å trekke opp dette skillet?

Dette handler om hva slags samfunn vi ønsker oss. Jeg har ingen tro på at medisinen og psykologien skal kunne redusere dødeligheten til null alene. Hvis målet er å hindre ethvert selvmord,vil vi måtte sette i gang tiltak som strider med prinsipper for god behandling og den helsepolitiske målsettingen om mindre bruk av tvang; tiltak som er så inngripende at de ikke er i tråd med menneskerettighetene. Vi skal altså fortsatt gjøre de tingene som vi vet er terapeutiske.

Er du ikke redd for at «folk flest» ikke vil skjønne det skillet du forsøker å trekke opp, og at nullvisjonen vil slå inn i klinikkene i form av urealistiske forventninger – for eksempel fra pårørende – om at ethvert selvmord er et uttrykk for at helsevesenet har sviktet?

Kan man dø av psykisk lidelse alene?

Noen psykiske lidelser er så alvorlige at du kan dø av det. Det gjelder fortsatt, og det vet både behandlere og pårørende. Jeg har tillit til at de ser forskjellene mellom en overordnet politisk målsetting og det som er mulig å få til i klinikken. Vi vil fortsatt oppleve at folk med psykiske helseplager tar livet sitt.

I 2018 døde 674 mennesker av selvmord i Norge det høyeste antallet siden perioden 1988-1991 (Nasjonalt senter for selvmordsforskning og selvmordsforebygging)

Er du likevel enig i at det kan være en pedagogisk utfordring å formidle det skillet du trekker opp?

Nei, ikke i det hele tatt. Alle som er i kontakt med andre, bør tenke over hvor viktig det er å være inkluderende slik at folk ønsker å fortsette livet sitt. Det er noe helt annet enn å gjøre en klinisk vurdering når du har fått en alvorlig syk person inn på klinikken. Jeg har jobbet med selvmordskartlegging og selvmordsforebygging i 20 år, og jeg ser ikke konflikten mellom nullvisjon og det å akseptere at alvorlig psykisk sykdom også kan være dødelig.

Det moralske grunnlaget er fråværende viss dette skal være bygd på kunnskap. «En verdi» & «et veivalg»

Hvor kunnskapsbasert vil du si at en nullvisjon er?

En nullvisjon er ikke kunnskapsbasert. En nullvisjon for selvmord er en verdi og et veivalg. Det er et politisk budskap om at vi ikke har noen å miste. Et signal om at alle liv er verdifulle. Vi har ikke telt på hvordan vi kan stoppe alle selvmord, for det tror vi ikke at vi kan.

Hevder kunnskapsløse i møte med sentrale fakta:

I Sverige har de lenge hatt en nullvisjon for selvmord. Der har det blitt mer tvang?

Det har jeg ikke oversikt over. I Norge er målet å redusere bruk av unødig tvang.

Langt fra alle selvmord begås av mennesker som har kontakt med psykisk helsevern. Hva kan gjøres for å forebygge selvmord på mer generell basis?

Vi vet det virker forebyggende å begrense tilgangen til selvmordsmetoder. Dette kan for eksempel være å sikre høye broer, slik at det blir vanskelig å hoppe fra dem. Her kan vi sette inn tiltak for å forebygge impulsive selvmord. Det er også viktig å senke terskelen for å søke hjelp. Det kan blant annet gjelde mennesker som opplever en livskrise, eksempelvis på grunn av samlivsbrudd eller arbeidsledighet. Vi skal se nærmere pa bestemte grupper. Det er tlere menn som begar selvmord, og det er voksne menn. Kanskje er jenter flinkere til å signalisere til verden at de har utfordringer. Jo eldre mannen er jo mer tabubelagt er det å snakke om selvmord.

Nå kan du snakke med meg, om dette. Gjer det i formatet kommentarfelt under👇🏻

Noe handler vel om å skape travelhet.

Her kan vi sette inn tiltak for å forebygge impulsive selvmord. Det er også viktig å senke terskelen for å søke hjelp.

Innsnevret tolkning av inkludert i gjengen.

Likevel oppstod det for mange en opplevelse av fellesskap. De som hadde kjent på ensomhet fra før, var plutselig ikke så ulike alle andre lenger. De var inkludert i gjengen.

Nullvisjon for selvmord

Siv Hilde Berg

Fredrik A. Walby

Selvmordssonen

Terapeuters erfaringer med pasienter som befinner seg i det vi kan kalle selvmordssonen,

Evidensbasert 

Likeledes alle de som tar livet sitt i kontekster hvor psykologien og psykiatrien ikke er involvert, og hvor de nærstående kan være en kilde til viktig kunnskap. Psykologien som vitenskap favoriserer imidlertid en annen type kunnskap enn den erfaringsbaserte; nemlig evidensbasert forskning. Hjelmelands kritikk av selvmordsforskningens favorisering av kunnskap som er basert på metoder i evidenshierarkiet for gyldig kunnskap, er derfor også relevant for vårt fag.

Historisk fakta: diagnosen galskap eller lignende ble satt etter død på selvmordere, for å utløse forsikring (Wynn Westcott , Suicide boka)

Det gjelder både kritikken av risikofaktorforskningen generelt, og mer spesielt av den såkalte 90 %-sannheten om selvmord; at 9 av 10 som tar livet av seg,

Helsevesenet i Norge vil nok alltid auke travelheten, frykt er ein gammeldags metode for å skape lydighet. Helsevesenet tviholder på tvang, i ei verktøykasse der press og nudging er grader av tvang. Det er primitivt å diskutere tvang inn som løysing på selvmordsforebygging. Du kan alltid bestikke folk til å sei i sammenhenger at tvang reddet livet deres. Iatrogenisk sett, kan tvang avskjære allerede tvangsrelaterte verktøy, som press, økonomisk strukturell tilbakeholdelse av midler, midler alle får av, frå ein nidkjær akademiker, til ein tvangs bejaende psykiater, til den uføre.

Den andre delen har overskriften «Hvordan kan suicidalitet forstås?». Her løfter Hjelmeland frem et utvalg teorier om selvmord, kvalitative intervju med nærstående og med personer som har forsøkt å ta sitt liv, og selvbiografier hvor sistnevnte er et sentralt tema. Del tre har overskriften «Implikasjoner for selvmordsforebygging». Hjelmeland diskuterer her blant annet regjeringens nullvisjon mot selvmord, og faren for at det igangsettes tiltak som innskrenker handlingsrommet så mye at det fremmer heller enn å forebygge suicidale handlinger. Vi kan ikke gardere oss mot selvmord, men vi kan alle bidra til forebygging gjennom å være til for hverandre – på et politisk plan, på ulike arenaer, i relasjoner og gjennom å utvide meningsrommet i defineringen av oss selv og andre. Vi leser dette som kjernen i Hjelmelands argumentasjon i del 3.

Det er mange helsedirektører i Norge. Eg vil f.eks frigi slektstreet til slike(er det ikkje slik at prestisje jobber går i arv, eller prestisje jobber blir enda ein prestisje jobb i slektstreet). Det lekker mykje data for tiden. Lobotomi journaler frå Gaustad var mangelfulle, og vart destruerte. Kven er alle dei mystiske helsedirektørene? Når ein er påkoblet tanke kontroll, som lobotomi var pr. «interessefelt», viss det går an å kalle det, hvor reiste dataene, og hvor havna foten innafor, er dette overførbart en generasjon etterpå, verv har gått i arv før, reproduksjon av ulikhet er noko, og likhet. Så ræva er det å internere folk med suicid i nære relasjoner, at det spekulerer eg gladelig i, det insinuerer eg gladelig) I Geoffrey Weller’s artikkel leser vi om destruering av informasjon frå overvaking under kald krig.

Vi Vil her spørre om ikke selvmordets vesen; at noe tatalt og ukontrollert skjer, som ogsă kan være uhyggelig veloverveid, peker mot en splittelse som kanskje blir større og større i dagens helsevesen? Kløften mellom den virkeligheten klinikerne lever i, og de ordene helsevesenet setter på deres virkelighet. Det kan synes som om den sammensatte og ofte uforutsigbare virkeligheten de som arbeider i klinikken står i, forsvinner når deres mellomledere, ledere, statsråder og politikere formulerer sine visjoner om psykisk helse. Styringsbyråkratene frafaller dermed sin forpliktelse overfor virkelighetens sammensatte natur, og bevilger ofte penger til de som lover enkle løsninger.

Den sagnomsuste barnepsykoanalytikern Françoise Dolto (1990) hevdet at det største feiltrinnet i văr tids måte å behandle barn på, er troen på at psykisk lidelse kan forebygges. Til slutt ender vi opp med å forebygge livet selv og ender i et «profylaktisk helvete».

John Marks, The Search for the Manchurian Candidate 

The Human Ecology Society reported that most of their Hungarian subjects had fought against the Russians during the Revolution and that they had lived through extraordinarily difficult circumstances, including arrest, mistreatment, and indoctrination. The psychologists and psychiatrists found that, often, those who had survived with the fewest problems had been those with markedly aberrant personalities. “This observation has added to the evidence that healthy people are not necessarily ‘normal,’ but are people particularly adapted to their special life situations,” the group declared.

Mykje av det eksplistte kontinuumet av råskap, konkret råskap mtp behandling eg opplevde begynte i 2013, da skulle behandler på Tiller DPS ha meg på antipsykotika fordi eg snakket om at min bror tok livet sitt og eg snakket om volden i Til Opplysning innleggene på bloggen min. Då har eg vært flink å sjekke på litt krigshistorie, ein annen behandler eller forsker frå samme institusjon har vært inne å likt eit innlegg på krigshistorie perifert tilknyttet min bestefars NS relaterte historie, sammen med NKP dama som stod og gaula på meg på Sjøbadet i Trondheim. Eg stod på det øverste nivået og skulle hoppe ut i, gauler stod på kvinnesida og hevdet særskilde regler, pga noko, sannsynligvis relatert til nakenhet, og at mitt behov for å søke fjorden, og avkjøling hadde med hennes nakenhet å gjøre. Eg har da endelig vært naken eg, eg har da endelig glodd dumt på damer, men i ei presset kont-mtp-eksamen tid, fulgt av volden i Til Opplysning, hadde eg lært meg det at frie kvinner av den rette klasse var ikkje for meg, og gloing ville bli sanksjonert. Badingen var for rekreasjon, eg er oppvokst ved fjorden.

Og i Nullvisjon tida vart det spenntak, som nok i mange hensjånader førte til fot innanfor familien, og i Nullvisjon tida vart «Eg har det bra, da eg lura på e om du ha da bra», utrykk for strukturell vold, med konsensus og fingeren i jorda eller lignande, og ingen på toppen som vek unna konsensusen, sjølv om internering av folk med suicid i nære relasjoner og utsatt for vold virket forrykt, som U*4 f.eks (blogg føljetong relatert), var det ingen på toppane som sa ifrå. Tvang vart eit resultat i Sverige. Var dette den ønska verdien.

The Wizards of Armageddon, Fred Kaplan.

Even his friend Ed Shils, in a speech at the conference, had gone on about how an “agreement not to use atomic bombs … can never be … successful unless it exists on a foundation of moral consensus among the major states of the earth,” and that the problem is “how, in the time that remains to us, before the knowledge and technique required to construct atomic bombs is so widely diffused as to produce an ‘arms race’—how can we promote by education and propaganda, and by the partial modifications of existing institutions, the state of mind without which there will be neither demand for nor acceptance of a World State.”

Min kommentar: eg hadde håpet at me hadde ein funksjonær klasse som ikkje var så enig at dei nesten slutter å renske toalettet etter seg, i vanvare, i tanketomhet. Det er 29 August, 2026. Moralsk konsensus… …det er eit svev inn i naturen, er det kanskje trær der…

Og no forholder eg meg til organ, og kontrollerende organ, og kva om dei skal være einige, kva er tanken; går konsensusen opp i ei høgare eining? Eg tenker me lever i eit eksperiment, eit før atombomben og etter atombomben eksperiment, og det med konsensus gjer det behagelig å gjere feil. Du får fortsatt belønning, du blir nedtegnet i historien som den vedkommende som begikk desse feila, men det er behagelig.

31 August 2026 Borgfred

Åja, Borgfred, for kven?

Strengt, for kven?

Borgfred 1 September Dagsnytt 18 dagen før

Det var dei unge og dei eldste som stemte Nei på Island. Det kan nesten framstå som eit lite, og neglisjerbart arbeidsuhell. Nei-siden hadde veldig store «ressurser» (mange folk mao) på TikTok og SOME ellers, betyr det litt forenklet at demokratiet er som det er, og mange bruker SOME om dagen, og at du ikkje kan rydde vekk demokratisk opinion og bestille resultat i demokratier.

«Redd for fiskeri»

Eg har tenkt at dei kunne godt vore litt ekstra redd for sjømaten her i området også, og no har Tyskland gjett avkall på U-864. Det er frå sine «eigne» ein skal ha det.

Nei for å sei det rett ut

Nei for å sei det rett ut, det ser ikkje ut til at borgfred gjeld alle, eg vil jo komme med ein klar oppmoding dersom du ikkje er direkte berørt eller har helseproblem, du må fungere adekvat ja, det er ikkje greit å skru tjenester på «aktivist», og slenge beina på bordet, og ha siesta rett etter sommerferien, og la den intellektuelle arven etter 1941-1974 stå på «sprut».

Ja, abrupt overraskelse mtp at meiningsmålingane er tinga frå noko nærliggende «smil» tjenester, og ikkje samanfell med virkeligheta, går ikkje upåaktet hen, i denne nye røynda med fersk tilnærming til vitenskapelig metode.

BTW

Eg går forresten barbeint for tiden pga gnagsår, så det trenger ingen bruke tankemuskler på. Ein forstår det kanskje, støvler må tilpasses enkeltindividet, ellers kan det hende størrelsen, dimensjonen på fint, ikkje er høvelig.

«Luxury emissions “serve as an aspirational model for other consumption classes, thus amplifying their destructive effect on emissions and the planet» Minal Pathak, Felix Creutzig and Dipti Gupta

Viss det faktisk er slik, at det er borgfred skal eg forsøke å lese meg igjennom Beowulf relaterte studier. Eller Widsith. Berre fordi det er interessant.

Ja og BTW…

Viss eg har skrevet om konsensus, er det naturlig å svinge innom det at folk gjerne vil være like andre folk, i grupper, også i eliter, og det er jo det at Biologien, og Økologien hadde ikkje heilt håpt på akkurat dette… …og dette er skalert opp… …og ærlig talt, eg hadde nok ikkje håpt på dette eg heller… …dei framstår i ein kø av mennesker som Pushwagner statister, men det er fint…

«Reliance on monocultures has significantly depleted SOC»

L. Polge de Combret-Champart, N. Guilpart, A. Merot, A. Capillon & C. Gary.