Inspirert av min utmeldelse av ei gruppe pga samtalen, og dei rare utfallene mot enkeltindivider som flagger frustrasjon. Eg tenkte først at eg forstod utfallene. Til eg opplevde patologisering. På Fredag sa nokon noko morosamt, og den første kommentaren er inspirert av det. Nokon innlegg er gruff og meir gruff. Denne kommentaren er iallfall tenkt meir seriøs, allegorisk, kall det essensielt.

Kva viss nokon tok synbolmoral, dobbeltmoral og hykleri i Norge, og krydret det med informasjons assymetri, samt ikledde det visse insignia, allerede ikledd, og sa at dette er ikkje utelukkende sivilt.

Det var i det heile mykje prat, men krig kan jo være forferdelig enkelt. «A Mujahid of the Hezbi-Islami (Islamic party led by Gulbuddin Hekmatyar) guards the road to the capital. Near Kabul, Afghanistan. 1992»

Allah O Akbar: A Journey Through Militant Islam (Phaidon, 1994)

Hmm, for mykje finkultur, og akademisk fintfølende plutselig indignasjon, vs god knall, som vel er det ein treng når veggene i beholdere konvergerer til papirtynt.