Havanna artikkel i Aftenposten og påfølgende dialog, mtp oppfølgende artikkel

Eg vurderer å melde sak inn til PFU. Det går på ein serie av artikler om Havanna syndromet. Problemstillingene vedrører jo Non Lethal Weapons slik eg forstår det. Dette skrives det ikkje nok om, i det minste hypotiserer det viktige aspekt ved ei mulig framtid. Allikevel; kva rolle opplever Aftenposten at dei spelar ved å røre litt i gryta, for så å presentere ein Debunk artikkel av diskutabel kvalitet av Robert E. Bartholomew (det beste fra utlandet?). Det som skal sikkert være ein opplysende artikkel blir til eit spørsmål utan logisk sans. Non Lethal Weapons er vel ein erstatning for såkalla dødelige våpen. Det fremgår av semantikken at ingen skal dø i prinsippet av denne typen våpen. Dødsfall strir difor i mot heile forretningsideen, eller konseptet. Da kan ein vel vente seg at friksjon er å vente når nokon hevdar skadebilete, men ingen skadevolder melder seg, og det fullstendige skadepotensialet er lite definert for folk flest(utenom det dei eventuelt erfarer, og kan konkludere med, dvs åpenbare forandringer vil fremstå sannsynlige viss dei samanfell med hendelser). Det er paradoksalt at det som kanskje kunne faktisk bevise Non Lethal Weapons, og dets eventuelle skadelige potensiale er eit dødsfall. Alternativt kan ein jo berre ta mennesker som beskriver angrep med slike kanskje/kanskje ikkje våpen på alvor. Og viss ikkje ein ønsker dette, ved å akseptere enkeltmenneske/nærmennesker/medmennesker slik, kan ein kanskje heller forhalde seg til omfanget av kvalitative data som beskriv problemstillingar knytta til det. Indirekte kan ein jo kanskje forlange blod, ein slags indirekte blodtørst, ved å hevde alt er falsifiserbart, og forlange kjøttvekt for å konkludere. Det er her eg melder problem ved Aftenposten og ellers NyhetsNorge stadige behov for å røre i gryta, for så å problematisere stemmer som hever seg. Ved å debunke det heile, er dei indirekte blodtørstige? Er det mangel på eit rykende våpen attmed eit lik som gjer at dei falsifiserer vitnemål, òg uttalelser, og eksistens trass «oppnavn»? Er det nok med navnet Non Lethal Weapon for å forstå problemstillingene som reiser seg? Nyhetene 15 Mars 2025 om LRAD bruk mot folkemengde i Serbia bør være indikatoren på at Debunk artikkelen er veldig mangelfull. Ja, nyhetene. Det er også noko merkelig at ein som i artikkel vedrørende det heile titulerer seg som sosiolog kan debunke på bakgrunn av eiga refererte faggrein. Kven skal då kanskje bære kausalitetsbyrden (viss det er eit ord ein kan forstå) når den eventuelt blir presserende nødvendig. Kven skal være eit truverdig legeme når riktig semistorkakse er berørt og bevismengde er etterspurt. Er det muligens meg, litt undergravd, litt diskreditert mtp helsehistorie, og påstått manglende realitetsorientering? Her tenker eg at det er naturlig å snu bordet i noko grad, eventuelt tilte bordet, eller skeivstille det. Kanskje skeptiske journalister som hevdar ikkje-eksistens på bakgrunn av tom luft framfor seg, der dei oppheld seg, kanskje dei er truverdige i møte med dette. Ramsalte skeptikarar mao (altså; skeptikarar, men ramsalte). Eg vil her påpeike det sjølvsagte, det at du ikkje har erfart dette, som journalist/skribent vil nok ikkje heilt være tungen på vektskålen som avkrefter det heile. Det hadde nok vært fint om det var slik, der kan me kanskje være litt enige.