Relatert:
https://iscribe.press/2026/01/25/fela-surge/
https://iscribe.press/2026/02/06/platformed-nunorsk-nuhende-halandsdalen-om-kvelden/
https://iscribe.press/2026/03/03/platformed-again/
https://iscribe.press/2026/03/06/platformed-glassklubber/
https://iscribe.press/2026/03/09/platformed-artikkel/
La oss holde det kort og konsist. Har du høyrt om maintenance filosofi. Nesten ikkje? Dette er basert på mine data og du ikkje kan bruke det til til å finne kvantitative slutninger. Du kan kanskje komme til å snakke på deg «bevis» for psykose. Du kan fylle ut et skjema som medfører potensielle rettigheter, økonomisk vurdert, men samtidig medfører eit ullent «liv» der du meir eller mindre vert håndtert. Dette kan skje når du forsøker å peike på hendelser(vold, konflikter, usanne opplysninger som sverter deg) som impliserer mulig tilgang på rettigheter og dette ikkje kan bevisast på, skal me sei, «vitenskapelig grunnlag. La oss hoppe rett i kjernen først: kva med alle desse menneska som opplever reelle problem med f.eks medisinske produkt. Er ikkje deira beskrivelse av problemer kvalitative dataer? Ofte blir dei påstandene nemlig beskrevet som sludder og vås. Mange kjenner til eit litt annet, ikkje direkte medisinsk, men meir samansatt problem, tinnfoliehatt/aluminiumshatt folket. Dei blir mao drete ut. La meg poengtere dette: har du hovedverk, og det er ille nok, da bryr du deg om marginale potensielle problemstillinger. Ok kanskje ikkje du, men meget trulig du. Tilbake til det medisinske, viss du som potensiell produsent ikkje tolererer kvalitative data, dvs tilbakemeldingar som peikar på brukarars opplevde problemer med medisiner, skal du då innbefatte deg med ein industri som medfører tilgang til desse menneskene, slik som medisinindustrier fører til tilgang til mennesker. Er verden ei perfekt testgruppe eller kva du(ymse produsenter) vil kalle det? La oss snu på det, viss du berre vil ha isolerte testgrupper for data, litt som sandkasser for eventuelle produkt med ideelle testpersoner, kva er då det det eksperimentelle ved å tilføre verden medisiner. Tilbake til kjernen: vrir ein på kvalitative data, bør ein ikkje drive med slikt som krev tilbakemeldingar (kvalitative data:beskrivelser i form av ord osv). Viss ikkje eksperimentet, kvar då vitskapen, for å tabloidisere melding ut.
I etterretningsverdenen så blir ein vel belønna for tilgang og innsyn. Du blir høgare gradert slik eg har forstått det, det medfører sikkert meir ansvar, og trulig tilgang, med tilgang må det være lov å hypotisere auka inntekt. I psykiatrien, viss hendelsene du har opplevd ikkje anerkjennes kan du slik eg ser det heilt personlig(hugsar du Karen Mulder Instagram innlegget som ved nærmare ettersyn ikkje var brukandes til å referere til pga desinformasjon aspekt) så treff du eit slags motsatt graderingsystem. Du kan ha rettigheter, men blir fanga i nedadgående spiral om du hevdar dei.Det er nok sikkerhetsaspekt ved det og. For kven?
Du blir anerkjent som 1 gongs psykotisk: medisin 1-2 år, 2 ganger 3-5 år, 3, potensielt livet ut. Dette er veldig praktisk viss du hevder rettigheter, og vil ha kompensasjon ved konkrete krenkelser av rettighetene. Det kan kanskje i dette særtilfelle oppleves som sensur med butikk aspekt.
«Gjør din plikt, krev din rett» – ok. Eksperimenterer med dette!
La oss ødelegge innlegget med litt AI salat. Dette medan AI ennå ikkje er konkret og beviselig ein forjævligisert, opphora søkemotor:










Konsensus miljøer:









PS og apropos for «fidelity purpose» i mangel av ord (i farten) på norsk som beskriver akkurat det eg ønsker å sei:


One thought on “Platformed more”