2017, forut for uriktige skuldinger som er dokumenterte:

Det brennes og smeltes litt av kvart. Dette kombinert med rykter om ein brann, gjer meg litt ekstra var. Her er nyoppvarmet zink. Eg tar bilder. Den samme annonseteknologien som beskrevet på

https://iscribe.press/2026/05/20/det-er-aften-det-er-post-hogt-og-tydelig-om-pay-or-okay/

fortel meg at gjennom Tekna kan du få gode forsikringsavtaler. Det hadde jo vært noko, tenker eg heilt uoverlagt, dessuten kan eg jo komme til å trenge det med alt som går i smelten på Odda VGS, tenkte eg. Eg bestilte straks ein avtale. Det kunne jo hende eg hadde noko igjen for NTNU tida mi, etter alt som skjedde, allikevel.

Dette var på seinvinteren 2017. Du husket kanskje eg fortalte at eg var innlagt i Desember 2007. Da eg fikk papirer på forsikringsavtale forstod eg kva vilkårene gjekk ut på. Har du vært på psykiatrisk institusjon dei siste ti åra? Eg visste ikkje kva som hadde skjedd. Hadde eg, med min ibuande teft for denne type ting, klart å «laga da sjølv». Det er 10 år som er tida mellom første innleggelse og nytt tilbud på livsforsikring eller ufør forsikring som eg vurderte, samt innhentet opsjon på. Papirene kom. Til min overraskelse; Hadde eg satt meg i ein situasjon, der forsikring selskapet sikra seg 10 nye år, mtp kor lang tid dei hadde carte blanche på å ikkje tilby meg forsikringsavtale, evt livet ut. Eg tenkte at i denne situasjonen trengte eg litt tenketid. Brått oppstod skuldingar. Brått fekk eg hoggjern i foten på Grindverksbyggekurs i Vestnorsk Kulturakademi’s regi, ein byggteknikk, APEX mannen, med pyramidene, og punktet, vel hadde pratet om. Dette hugser uansett han bedre enn meg. Akademikarar, huskar meir.

Urtraumet mitt er plutselige helseskift. Da det var mykje greier som fikk meg til å tenke på bekymringsmeldinger og denne «alt går» mtp smelta ville eg ha forsikring.

Etter dette med hoggjern vart eg innlagt på samme psykiatriske institusjon som i 2007. I 2018 etter pilgrimstur på Santiago De Compostela forklarte eg dette på Sandviken. Plutselig hadde eg blitt heftet med samme diagnostisk term som «terroristen», slik ordstyrarar har satt merkelappen. Eg hadde vore på «korsfarer» tur.

Eg må få lov å fortelle at eg mistet vel 15 000 mail da forsikringselskapet dreiv og ringte meg kontinuerlig.

I etterkant har eg tenkt på dette med forsikring. Det har visst vært noko finkultur inne i bildet, det går på gambling på livsskjebner. Det er begrep som seier ting som ikkje alltid er forklart høgt og tydelig.

The Amicable Society forsikret «dårlige» liv, og Richard Carter var både forsikringsmann og lotteri mann. Går det an å sei. For det greiene eg har beskrevet, det ligner på Lotto. Bekymringsmeldinger kan vel i teorien gjere noko med mortalitetsvurderinger og gjere livsforsikrings kontingenten kanskje astronomisk. Fela lotto. Eg har ikkje peiling på forretninger, eg vil anta det er umulig viss det er tilstrekkelig urimelig; viss du lager informasjon og so set prisen på det, då sit du med bukten og begge endene. Da blir det jo ein løyen innovasjon og litt dubiøs produktivitet. Då gjeld det å ha finkulturen å ta til.

Vi får ein finkultur der beviset kanskje er nødvendig.

Vi får ein finkultur der nettverket kanskje er nødvendig.

Vi får ein finkultur der veldig mykje ligg vekt på å være informert, alt blir følgelig litt clandestine, og kan tenkes teatralsk. Du skal dannes, teater er på gang, og kanskje litt low key internering, det er Kinck beskrivelser som passer det teatralske nesten. Han seier vel noko om opphavet til kyrkja her i distriktet, der nokon får påpakning om ein 100 årig tidsbestemmelse som er feil. Dette i eit brev der me ikkje kjenne den ferskeste prøvbare detaljen, nemlig mottaker.

Alt er eldgammelt, eldgammelt ved ankomst.

Kom igjen snurr ein runde til på det, kultur er å påregne. Det er åpenbart behov for forsering av bevis eller resultat.

https://iscribe.press/2026/05/16/konspirologi-byrjinga/

AI ILLUSTRERT SYNSPUNKT: Dette er AI. Men det eg prøver å sei er at det å helse på folk er fint, men når du opptrer som bildet på Russland/Sovjetunionen sosialt snakka, bildet eg snakker om er blekkspruten (for øvrig ikkje til forkleinelse for Austen her spesifikt, men det er ein tradisjonell, vestlig stereotyp beskrivelse på Austen), når nokon vil ha utdanning, grunnleggande utdanning, pg så møter vold greedy profane lignande metalitet, i kunnskaps samfunnet, då vert det giftig. Det har vært giftig. Eg tenker at STOLI tematikken er fortellende om akkurat den kulturen.

Og i avmakt, høgt og tydelig:

Du har sikkert i livkjolens historie hatt respektive menn med bæsj på livkjolen. Dei historiene forblir vel clandestine ofte, eller iallfall ved anledning. Fint det. Og rund av semantikken til grov overforenkling, BÆSJ kan her være menneskeskjebner som forbruksmateriell, og reelle ekskrement, for fint for allmuen, eller bermen, dvs meg.

Fortsettelse :

https://iscribe.press/2026/05/26/platformed-kjort-flam/