INNHOLD ER IKKJE MEINT SOM PROMOTERING AV RUSMIDDEL, EG PROMOTERER HELLER IKKJE MEDISINER HER, OG IKKJE ETYLKVIKKSØLV

Skuld er tanken om gjeld eg no løfter aktivt av praktiske årsaker. Det vart nevnt 14/15 OKT 2010.

Det er vel sikkert juleperm 2002. Eg har gjort ferdig san mann kurs i millitæret, på Lahaugmoen, sidan på diverse leirer, bl.a Sessvollmoen. Der hadde andre i Platformed vore, vedkommende beretta om eit lik som vart funnen ila rekrutt tida eller tida hans ved Lahaugmoen. Det dreide seg angivelig om sjølvdød, antar året før. Dette skal ha vore på Lahaugmoen og. Eg hadde egentlig sluttet å røyke. Det er ikkje enkelt nødvendigvis i millitæret, dei fleste er ganske sterke, men eg legg meg i hardselen, eg kom inn og var over 100 kg, tipper kanskje til og med 110 kg. Eg hadde egentlig ikkje vært særlig aktiv siden barneskulen. Eg begynte å røyke omlag i 2000, kanskje 1999. Eg gjekk ned til 70 kg. Vektendringen var uansett merkbar. Millitært personell av befal og kanskje til og med offiser rang snakket om at det var mange dei fikk inn i forsvaret som ikkje hadde noko der å gjere. Etter sløydbenk greiene, trengte det ikkje mykje travelhet og semi skumping til på ungdomsskulen før eg berre holdt meg unna. Eg hadde vore keitete nokon år. Eg trur kanskje eg var sortert i gjengen som ikkje hadde noko der å gjere.

Eg sluttet å røyke heilt der nokon månader. Det tullet jo til heile sjølvfølelsen min, eg hevdet meg jo på den eine måten, ved å snakke om dette(røyking). Det var ikkje så rart fordi eg hadde liten egenart, eg hadde ikkje veldig mykje å identifisere meg med. Eg veit vel iallfall at på eit tidspunkt hadde eg røykt lite, egentlig ingenting i fleire månader. Eg tipper det. Eg kom inn med ein annen som var i klassen min på Voss. Dette på Lahaugmoen. To stykker i min snevre bekjentskapskrets på tidspunkt rundt 2001/2002 og 2002/2003 hadde dermed vore på Lahaugmoen. Kanskje var dette uriktig. Eg var der uansett med ein som gjekk i klassen min året før, ubeskrevet i Platformed innlegga. Det var snakk om ferdighet og IQ test, denne jula kanskje. Eg har lite tru på dette, eg vil jo sei at min oppdagelse er stadfestinga av at intelligensiaen i Norge av og til har eit sterkt behov for å skade andre i hovudregionen. Elegant stil følger. Eg husker dei spisse skoa i 2010 (faktisk trend, som av og til dukker opp). Lener meg her på Robert Sternbergs uttalelser, og ti tusen timer forholdet, som mål på mestring. Eg har alltid destruert mine egne forsøk på prestasjon på visse typer forsøk/tester da eg er smertelig klar over Platformed Skarlagensfeber, og det faktum at hadde du ein onkel som var god å regne var dette ensbetydende med skryt fra lærerinnen på tidspunkt.

Men da eg var på juleperm 2002 var eg populær husker eg. Det var ikkje alltid at eg var populær skjønner ein som leser av Platformed innleggene. Jula 2002 var eg populær. Det var kjekt å føle seg ønsket til ein forandring. Besøk følgte. Det var i Bergen. Eg fortalte vel at eg hadde sluttet å røyke. Eg trur eg kan ha meint det, eg hadde til og med ein slags kjærast. Ho var fra Bergen.

Now I`m going to try and hurt the mob, syng Slick Rick.

Pipa var full av den finaste pot. Det oste pot lukt i leiligheten. Eg skulle vel til kjærasten typisk etterpå og holdt litt på at me burde slutte. Men det varte jo ikkje veldig lenge. F.V baud så pipe meir eller mindre slik, då eg takket nei, kanskje til og med. Det kan ha sett slik ut, med eit slags askebeger, der og, manualer, og kanskje noko kroppsbygger blad, nokon Illustrert Vitenskap. Poenget er at eg tok imot, og det vart sikkert ein heilaften av det. Det kan bety at kjærast på inneværende tidspunkt vart forsømt. Meir eller mindre ville det vært måten å sei det på den måten då. Det kan hende ho var glad til, men det visste eg iallfall ikkje då.

Eg var vel i Bergen og på Omastrand den jula som vanlig. Nyttårsafta var eg i Bergen i Fana, på Bønes. Eg trur eg var det. Kort tid etter brant sykestua på Rena der eg var stasjonert med fast turnus.

Det brant, eg mistet raskt turnusen min. Dette var ikkje berre bra for forholdet. Eg fikk vel oppleve litt rundt korleis det var å ha kjærest når du er ung. Eg gjekk i frø og ville ha turnusen min tilbake. Eg var også tilbake mtp røykescenario kjapt, særlig var eg det då det var litt greier eller turbulens i den relasjonen som var kjæreste aktig. (Merk her: språkvask har kommentert at i «vår» alder heiter det venn, men alder er individuelt, særlig med min helsehistorikk. Og aldri skal ein snakke pent).

Kort tid etter vart vedkommende tatt for eit korn, som han oppgav på flyplass, med hund. Det var noko som hadde med feil framgangsmåte mtp narko og oppklaring. Eg vart involvert pga at eg hadde sendt melding, angivelig skulle dette ha kommet fram ved ulovlig beslaglegging av telefon oppgav vedkommende F.V. Det hadde vore problematisk allerede etter brann. Eg mistet turnus, og tigget om å få den tilbake. Eg fikk den til slutt tilbake, etter å ha søkt litt på forskjellige måter. Eg kan ha snakket med prest. Eg refererte til fruktklipping for å hjelpe pappa som da hadde dårlig helse. Det måtte eg oppgi. Det vart innkvartering på kaserne med resten av støttetropp(?), eg antar det kan ha vært det. Eg synest egentlig det vart røffere og røffere i leiren, eg hadde eit opphold på Terningmoen på sykestua. Dette pga forkjølelse, eller influensa, eg antar det kan ha vore 2002, men da ville eg vel brukt sykestua. Der kikket eg på bildene ein medsoldat hadde av jenter, type Deiligst stil. Det var lagt opp til det. Dei andre sa at no gjekk dei. Eg følte nok tvil og kan ha tenkt på uvanlig iscenesetting. Uansett så kikket eg på bildene medsoldaten hadde hatt på PC, eg aner ikkje det påfølgende scenarioet. På Terningmoen var det ein Stording eg gjekk på rekrutt med. Han gliste på ein måte som var noko innlysende. Det er litt Me-har-ei-fil-på-deg kvalitet over minnet om gliset. Det gjorde vel det at eg ga litt blanke i moralisering, vel ikkje moralisering isolert sett, men utpekt «brukerrolle» . Eg kunne uansett vente meg strengere oppfølging enn vedkommende som hadde lagret og eventuelt produsert det relativt sparsomme bilde materialet. Det er litt sammenfallende i denne materien.

I tidlig 2003 hadde for øvrig RFK JR sikkert ennå ikkje gravd fram Meningitt rapporten til dei som fikk lansert Etylkvikksølv som Powell & Jamieson-artikkelen frå 1931 («Merthiolate as a Germicide» på ein slik måte at det var etablert at sirkelargumentasjon var litt påkoblet denne kvikksølv komponenten). Det betyr da som no at Etylkvikksølv ennå vart brukt, og som no, ennå forsvart,

Uansett det var digresjon i innholdet, eg måtte ta pisseprøve, men drakk noko Zalo og juice etter heldig rådgiving, dette var sikkert dumt. Eg fikk vel tilbake sikkerhetsklarering, men ikkje tilbake, for dei visste jo at eg skulle ned, og dette begynte egentlig rett etter tap av turnusprivilegiumet. Eg vart henvist til depot. Det var skumping, og eg la meg ut med medsoldater som ein meir aktiv tjeneste enn meg. Eg var heime og røykte inn i mellom, og klagde over kor uutholdelig tjenesten var blitt og at eg vurderte å slippe militærtjenesten, bl.a var det tilløp til knuffing, eg fikk vann helt på meg under søvn da dei andre soldatene kom fra eventuell fyll, iallfall festligheter på Rena, og då eg klagde meinte F.V at befal ville ha noko drit på soldatene. Iallfall stal eg greier på depot. Det verste eg tok var ein skikkeleg japansk SOG kniv. TIDSHOPP: SOG kniv forsvant enten fra kjøretøy, eller fra klasserom, kjøretøyet ein Toyota Avensis kan ha stått åpnet opp, evt ulåst, i Odda i 2017 (eg kan nok ha hatt spekulative planer om å levere kniv tilbake på Rena, kanskje i håp om ei slags forskåning mtp ting som hadde utviklet seg). Eg hadde tatt den med til smed lærer i håp om å fikse tupp som vart knekt i 2005, da vedkommende eg budde med trikset med kniven og mistet den på gulvet, og knakk tuppen. Vedkommende var sint for røykingen min, og det faktum at eg kuttet fena lår med kunstkniven hans. Da eg hadde stjålet kniven hadde eg kort tid før eller etter tjuveri sovet på kasernen til Telemarksbataljonen som var vekke på øving eller tjeneste, eg sov der i frykt for gruppevold. Slik vart tjenesten min forkludret, mtp papirer. Anledning, upopularitet, rusmiddelbruk for å døyve ein trøblete barndom og ungdomstid og faktisk få minner og eit liv uavhengig av dei som var aksepterte og skikkelige ungdom, for då var ikkje alle dei absorbert inn i slik adferd, og eg møtte andre, som gjerne hadde litt andre livsmåter enn å være flink, og gå i stim. Eg vil sei at eg oppsøkte F.V ofte for å røyke hjå han. Eg la heile tida vekt på at eg skulle betale han tilbake når me hadde røykt opp det eg faktisk hadde kjøpt. Eg røykte og betalte ned studielånet, da eg var i jobb. Eg sa ofte at eg trengte ikkje meir, og at han hadde ein frekvens som var høg mtp å røyke. Snyltinga mi som det vel vart kalla 2010 vart referert til mtp skuld denne kvelden, eller gjeld. Eg hadde snakket om at eg egentlig ikkje tålte like mykje røyk som F.V. Eg kan ha tenkt på hendelse i 2002, juleperm og forsvart meg sjølv, og sjølvbilete mitt. Uansett røykte eg ikkje konsekvent like mykje som andre. Men ok, eg har altså oppholdt meg i eit miljø der tredjeparter kunne komme på banen og lansere vold, og i det, ta opp skuld. Eg tar det til etteretning. Eg, skuld, sagt 14/15 Oktober 2010, Trondheim, som beskrevet i Platformed til opplysning. Da er det litt det med Hammurabi sin lov, slave kan bli brukt, det kan forekomme at slave kan bli pant. Noko i den dur. Ikkje at det er nøye, men Platformed skarlagensfeber… osv tilseier at ingen kan skulde meg noko for det. Vold/iallfall-skadebilde men slave ERGO ingen skylder meg noko, så skuld seinare ergo vold. Eg betalte nå endelig nokon lapper for litt av det eg brukte, kor mykje eg ikkje betalte for det vites ikkje. Eg trur eg brukte delvis det samme på min røyking andre brukte på sin røyking, men nokon big spendor var eg aldri. Det er mulig eg trengte mindre. Andre kan altså komme og være part i sosiale koblinger, og interaksjonen, og hevde at eg skylder penger. Som voldsoffer tar eg stilling til dette. Eg må orientere meg etter dette, dette vil eg ikkje bli innblanda i fleire gonger. Her reflekterer eg, kan eg plutselig komme i posisjon, der eg blir høgt på strå: Øy, du der, skjebner på livkjolen, fin på kjaken, så liksom borti med neven og kline vekk fin. Eg trur ikkje eg kan det nemlig. Viss det er slik at finkultur kan koble seg på skuld pr. proxy, og utøve vold, då styrer eg etter det. Dette er ubestridelig; eg kan ha sagt at eg skulder jo deg (F.V) penger, berre for å dempe røykepresset. Litt røykepress er bra for ei skrøpelig helse, mykje røykepress er bedre for ei bedre helse, og litt mindre bra for ei litt skrøpeligere helse. Uten at eg promoterer rus bruk. Det er iallfall sant etter at isbong prosjekt, bong med kjølevæske eller frysevæske oppstod. Da hadde eg kanskje og brukt opp velkommen kortet frå millitærgreia, men då hadde og mitt arbeidsforsøk havarert, uten skikkelige papirer frå millitæret, utan standard papirer frå millitæret, og utan dei beste skussmål frå arbeidsliv.

Når tjeneste allikevel er nevnt:

Det vart òg røft etter at ein medsoldat døydde i millitæret. Eg kan vel kanskje vagt huske telefon, da eg var på perm, vedrørende å stille i begravelse sammen med resten av troppen, da var eg nok/kan eg ha vært litt rusa. Det var liksom ikkje veldig mulig, mtp økonomi, og tid, å komme seg ut der. Eg vart ikkje ytterligere tilknyttet gruppa etter dette.

DETTE ER IKKJE MIN HISTORIE, MEN DET ER RELEVANT Å TA MED DENNE REFLEKSJONEN: Eller det kan det vel ha vært (mulig å reise til Bømlo) viss vedkommende som ringte meg mtp begravelse, var vedkommende som skreiv under på papirene mine, eg mistenker at han ikkje var omtrentelig. Av respekt for medsoldaten bør eg opplyse at eg sidan har forstått at ein svakhet ved designen gjorde at kanonløpet traff vedkommende. Det var ei CV 9030 vogn (kilde B.T). Eg kjente kun få i troppen, og ikkje denne medsoldaten i nevneverdig grad. Eg ser av kilde, Bergens Tidende at ulykka kan ha skjedd Torsdag 20 Mars 2003. Det var gravferd i Moster kyrkje ifølge kilda datostemplet 27 Mars 2003. Eg var ikkje der, og kan ikkje sei noko spesifikt om dato for gravferd, og heller lite annet, utanom at det påvirket stemningen i den gruppa eg var blitt del av etter at eg ikkje hadde sykestue lenger. Ifølge B.T og omtale i B.T og på Rena skal soldaten ha hatt ein sterk plass i gruppa. Soldaten utmerket seg ifølge kilde, og det samsvarer med det gruppa forklarte i meget korte trekk i etterkant.

Denne dagen startet U.S.A eit angrep på Irak, ein konflikt og krig veldig mange på Rena hadde synspunkt på, sikkert meir etablerte synspunkt enn mitt eget, med større grunnlag for forståelse, enn mitt synspunkt på dåverande tidspunkt. Eg fikk vel synspunkt i det eg vart spurd, og det var ein viss konsensus, og konsensus har aldri vært mi sterkaste side. Dette kan ha med f.eks «skarlagensfeber» hendelsen å gjere.

Det kan ha forekommet kontakt med F.V og befal da eg konket ut mentalt ved strenge oppringninger, og det ein i dag ville karakterisert som voksenkjeft i ruset tilstand. Eg tok ikkje meg sjølv alltid seriøst, det var nok ein overlevelse mekanisme, og følgelig kunne eg f.eks egynne å le i møte med autoriteter som eit eksempel. Særlig i alvorlige hensjånader. Eg trur eg har sluttet med det. Eg har iallfall lagt bak meg røykingen. Alt dette skulder eg veldig aktivt på diverse hendelser beskrevet i Platformed innlegg.

Det var vel og eit annet dødsfall angivelig, fikk eg vite i etterkant, i denne troppen. Av respekt for denne medsoldaten nevner eg ikkje navn, eller omstendigheter, då eg ikkje har kilde på dette. Men det var vel på bystasjonen at ein Bergenser, ein medsoldat fortalte dette. Navn blir ikkje så nøye. Men millitæret hadde ei større rolle før, og det omfattet alle samfunnslag. Eg trur me var to ifrå Strandebarm på Rena, som eg veit om. Det var såvidt meg bekjent ikkje heilt unormalt med dødsfall ila millitær året i større grupper.