Praktisk scenario mtp forsvarskapasitet med fabulering om kausalitet og korrelasjon:
Tenk deg at du forsvarer eit område. Du befinn deg i ein firkant som du er oppasser på.
Firkantens eine side er like stor som ifrå Oma til ungdomshuset i Strandebarm.
Tilbake til fabulering:
No blir du angrepet. Det må nesten være eit angrep, du har iallfall ingen sykdomshistorikk, og genetiske forklaringsmodeller passer ikkje på sykdomshistorikk i familien. I tillegg er det få folk i nærheten. Mtp nevnte areal du passer på. Du veit at det er ein kar i neste kvadrat. Dette kan ikkje være eit angrep allikevel. Det må være sjukdom. Eller er det eit angrep. Sansene dine er i opprør. Ingen erfaringer kan fortelle deg utvegen på det du no opplever. Da vil ein sum av korrelasjoner føre til at me kan hevde kausalitet tipper eg. Kanskje er det fotspor i snø ein eller annen sted i audemarka. Det vil kanskje finnes apparatus med ein viss rekkevidde. Det er på ein måte ikkje mange feilkilder, ein mann i ein svær kvadratisk firkant av eit øde landområde opplever 1 av 365*2 dager dette fenomenet. Men er han frisk betyr det krig, og alt er etter om nokon kjemper total krig, eller ikkje. Dvs nokon vil kanskje hevde hybridkrig, og potensielt røre litt rundt i patologi mtp den angrepne part for å utsette ein konfrontasjon. Andre ville kanskje konkludere meir endelig, mtp den totale krigen dei ved ulike tidspunkt allerede har kommunisert i ymse uttrykksformer eller ved forskjellige tidspunkt. Begge alternativa for angrepne parter vil nok hevde dei styrer etter vitenskapelig metode. Individet som erfarer angrepet vil jo tenke litt forskjellige greier rundt dette som kan taes til inntekt for patologi (dvs vrangforestillinger, vel egentlig; antagelser), er det naboen, han på neste svære kvadrat, er det alliansen han er del av. Er det den overnasjonale paraplyen han er ein del av. Når vold er eit faktum er alle utganger dårligere enn det var før vold var eit faktum.
Gitt at me utelukker desse problemstillingane: Sjølvsagt vil dei operative enhetene være tomannslag, og problemstillingen er ikkje heilt relevant. Men dette var meir av ei skissering av muligheter for forvirring. 100 % Satellitt dekning fantes jo ikkje før i tida. 1998 og 2019 og 2023 er tidspunkt for forandring mtp dette. Dette ein litt flau og mangelfull oppskissering av store trekk av mulige psykologi og patologi scenarioer som ikkje er for farfetched mtp ting som i nokon grad er sannsynlege på bakgrunn av den informasjonen som finnes om dette. Arealet er nok mykje større for relevant problemstilling, det var vel visstnok snakk om ei 16 mil lang side på eit patruljert kvadratisk areal. Det er svært. Eg berre liker å ta dei heilt grunnleggende tala for ein konkret problemstilling og koke i hop det heilt teoretiske scenarioet det peiker på, som ein slags collage av eit mulig beste utfall, eller bredest anlagt utfall uten bruk av kritisk tenkning for å skritte opp eit slags lerret, og så heller fjerne det som ikkje heng på greip etterkvart. Ein slags data kladons om du vil. Alle i befolkningen er ikkje operative, men hva om de var det, et beste utfall, hvordan ville det da ha sett ut. Da lander man på 5*5 kilometer kvadrater. Da er alle mellom 0-høyeste alder aktive. Litt lite relevant, men en slags kræsj tilnærming, eller kaos pilot tilnærming til «akkurat kva er det me ser på her».