Hei. Du kan bruke kommentarfelt. For demokrati: bruk gjerne kommentarfelt, f.eks rett etter 20:16, 29 Juli 2026

tid

Og hjulet bak, snurrer ikkje 4-6 gonger, 360 grader. Heilt enkelt

Nå tenker eg at dette vil eg skrive om. Mest mulig informert.

Det meinast mykje om mangt

Dette registrerer eg.

QUESTION ASKED:

Will you apologize to the family members of the people who died because they took your advice and not only got the first vaccine but the five, six, other boosters that they did not need?

ANSWER GIVEN:

I plead the fifth.

Dette, som om du skulle tru det var fem gongaren. Eg hadde ønsket, at ting var meir besinnet, i 2020, då som no, istadenfor rask-raskertsen, blir snartenkt, og då e da å strena på folk, egentlig gå, rett mot andre, dette var det mykje av i Strasbourg, og Norge etter Strasbourg i 2020. Og mata på med ekspanderende adferd. Man havner imellom. Imellom «for mykje godt», det er ikkje bra der nødvendigvis.

Eg tenke det ville vore nyttig å vite kven som får og kven som ikkje får, viss fleire nyheter på dette vert aktuelt, dessutan, kva er historikken på dette. Er det pasienter, er det ansatte i helsevesenet, er det pressa pasientgrupper (som tidl. eksponerte for diverse, eg skal ikkje være opphengt)) som får, dette las eg òg tenkte dette er interessant.

https://subjekt.no/2026/07/29/danske-barn-erstatning-koronavaksine/

Eg planlegg å skrive litt om dette, ingen treng å bli overrasket over det. Men det blir ikkje no

Geneaologi

Tidleg arabisk/persisk medisin & kjemi
│
Rhazes / al-Razi (854–925)
│ Tidleg bruk og destillasjon av kvikksølv,
│ systematisk observasjon av eigenskapar
│
└──► (arabisk-latin overføring)
│
Paracelsus (1493–1541)
│ «Dosen gjer giften»
│ Systematisk bruk av kvikksølv (særleg mot syfilis)
│ Iatrokjemi – kjemiske legemiddel
│
├──► Georg / Johann Faust (ca. 1480–1540)
│ Samtidig omreisande alkymist/magiker.
│ Meir legende enn vitskap, men ber same
│ kulturelle arv om forbode kunnskap og
│ metall-transmutasjon.
│
└──► Paracelsiske arvtakarar
│
Théodore Turquet de Mayerne (1573–1655)
│ Hugenott, flykta til England
│ Sterk pådrivar for kjemiske legemiddel
│ Framheva og populariserte calomel (Hg₂Cl₂)
│
└──► Seinare kvikksølv-terapi-tradisjon
(calomel, cinnabar-preparat, «mercurial manna»
osb. i 1600–1800-tals medisin)

Parallell kinesisk linje (cinnabar):
Ge Hong m.fl. → ekstern alkymi med cinnabar (HgS)
som «udødelegheitseeliksir» (svært giftig i praksis)

1800–1900-tals toksikologi & industriell kjemi
│
Fritz Haber (1868–1934)
│ Meir generell industriell og krigs-toksikologi
│ (ammoniakk, kjemiske stridsmiddel).
│ Ikkje spesielt kvikksølv, men representerer
│ den moderne, systematiske toksikologien
│ som seinare også omfattar tungmetall.

Modern biofysikk / bioelektromagnetikk
(frå tidlegare stamtavle)
│
Kenneth Cole → Herman Schwan → Allan Frey
→ James Lin → Kenneth Foster

• den anvendte/etterretningsgreina
  Stephen Aldrich (ORD) m.fl.

Når dette blir kokt i hop med dette:

Svante Arrhenius (1859–1927)
│ Elektrolytisk dissosiasjon, ion-leiingsevne, fysisk kjemi
│
└──► Julius Stieglitz (1867–1937)
│ Organisk reaksjonsmekanisme, University of Chicago
│
└──► Morris S. Kharasch (1895–1957)
│ Friradikalkjemi, «peroxide effect»
│ (grunnlag for seinare forståing av ROS/friradikalar
│ i strålingsbiologi)
│
├──► (parallell linje)
│
Kenneth S. Cole (1900–1984)
│ Membran-impedans, kapasitans, squid giant axon
│ (elektrofysiologiens fundament)
│
└──► Herman P. Schwan (1915–2005)
│ Dielektriske eigenskapar i vev, SAR, RF/mikrobølgje–
│ biointeraksjon. Sterkt påverka av Cole m.fl.
│ «Founding father» av biomedical engineering /
│ bioelectromagnetics
│
├──► Allan H. Frey (f. 1930-tallet)
│ Oppdaginga av microwave auditory effect
│ («Frey-effekten») – 1961
│
├──► James C. Lin
│ Vidareutvikling av mikrobølgje-høyrsel, dosimetri,
│ bioeffektar, tryggleiksstandardar
│
└──► Kenneth R. Foster
RF-tryggleik, dielektriske eigenskapar, kritisk
gjennomgang av bioeffekt-påstandar
(direkt i Schwan-tradisjonen)

Anvendt / etterretnings-side (same landskap, annan grein):
────────────────────────────────────────────────
Stephen Aldrich
│ CIA Office of Research and Development (ORD)
│ Atferdsforsking, kjemisk/biologisk, teknisk forsking
│ (inkl. stråling/EMR-relaterte prosjekt i den kalde krigen)

Edwin H. Land (1909–1991)
│ Polaroid, polarisering, optikk, bilete-teknologi
│ (meir perifer, men knytt til sensorikk/optikk og
│ enkelte militær-/etterretningsrelaterte system)

Salte frelsar! (eg meinte ikkje dette konkret blasfemisk, uttrykket er forøvrig «søte frelsar», dette er ei anglosisme, eg ser av og til på Amerikansk filmar). Her bør det være litt å ta av. Salter og slikt noko. Me som hugsar Prodigy, hugsar at dei hadde gifta, og remediet/kuren (til å fikse gifta dette kanskje, må me anta, med Calomel er dette uheldig). Eg tenkte Subjekt saka er interessant. Eg sa vel her om dagen, at visse forbruks kulturer tilhøyrte John von Neumann’s fornøgde kunder, eller snarare andre slike tenkarars nøgde kundar. Nokon er interesserte i nøgde kundar, altså virksomheter, dvs kommersielle foretagender, eg sa vel som so, at ein halv skadet fentanyl overlevdende kanskje ikkje er ein slik ønsket kunde, for opplevelsen hans/hennes vil være forvridd, eller ødelagt, kroppens belønnelse opplegg har vel tatt skade, og vedkommende blir kanskje ikkje like lett fornøgd som andre. Eg sa vel at ein fentanyl overlevende vil ha ein annen grad av fornøgdhet, enn den ønskede kunden. Da i dette game theory aktige forbruker opplegget, frå tidligere tider, som designet den kalde krigen, gjerne ved å koble seg på overlevelse mekanismer, som Manhattan prosjektet. No må jo det opphøyre å være slik, har eg tenkt.

Det hadde eg ønsket. Ein kan ikkje ha særlig selektiv holdning når ting er som dei er. Eg har selektiv holdning til absolusjon av dette med x antal boostere. Eg har nok selektiv holdning til dette med vaksiner, eg veit mao litt kva eg har opplevd, ingen kritisk-sak-blir-glad-sak-føljetong, snur meg lett i denne samanhengen. Eg er kanskje litt øydelagt i så hensjånad. Nokon raske data, presentert med pomp og prakt, vil uansett ikkje snu meg der. Ein delikat AI/KI tekst som toppa heila greia, vil ikkje fort endre på kva eg har opplevd. Fornøgde kunder er ønskelige, så folk vert silt vekk. Det er ei såld. Ei strukturell såld. I ein minussum leik, då vil folk kappast om kven som blir den ønskede kunden. Det opphøyrer å være ein leik, når beinkroken kjem fram, og reglar flyr avgårde. Ein leik har nemlig regler, for ellers vil leiken ikkje lenger bety mykje.

Karl Rove vart sitert på dette i Thomas Seltzer’s Amerikansk karmageddon: tanker om mitt fordømte fedreland

We’re an empire now, and when we act, we create our own reality. And while you’re studying that reality—judiciously, as you will—we’ll act again, creating other new realities, which you can study too, and that’s how things will sort out. We’re history’s actors… and you, all of you, will be left to just study what we do.

Det er litt i utsagnet å tenke på, eller ikkje tenke på, ein kan synest det var hovent sagt, ein kan ta vedkommende på ordet. Dette er litt RAND aktig, dei i dei organsisasjonen var kaldekrigarar og atombombe prestar. Då, etter atombomba vart oppfunnen, var overlevelse og dommedag tett forbundet. Viss ein skal berre ta Karl Rove på ordet, ja kva legg han i det, då er dei, tett forbundet med maktstruktur, nesten ein aggregerende faktor, og alle andre er litt derivatet av det dei gjer. Er det ei tolkning som er legitim.

Det er ikkje alt ein skal ta stilling til.

AI ved Gemini prompt (lobotomerte Danmark Grønlendere under den kalde krigen)

Ja, Danmark lobotomerte grønlendere under den kalde krigen, men inngrepene ble gjort som en del av datidens psykiatriske praksis, og ikke som et målrettet politisk eller etnisk angrep mot grønlendere spesifikt.[1, 2]

Danmark var det landet i verden som utførte flest lobotomier («det hvide snit») per innbygger under den kalde krigen. Siden Grønland var et dansk amt (koloni frem til 1953), ble grønlandske pasienter som ble vurdert som «åndssvake» (utviklingshemmede) eller alvorlig psykisk syke, sendt til institusjoner i Danmark. Mange av disse ble underlagt den samme brutale medisinske praksisen som danske pasienter. [1, 2, 3, 4]

En historisk redegjørelse publisert av Sermitsiaq viser at grønlandske barn og voksne plassert på danske institusjoner (som for eksempel Andersvænge) systematisk ble innstilt til lobotomi fra 1947 og utover. Inngrepene ble utført helt frem til 1983. [1, 2]

Andre dokumenterte overgrep mot grønlendere i samme periode

Selv om lobotomeringen var en del av en generell, i dag sterkt kritisert, medisinsk praksis i det danske helsevesenet, gjennomførte den danske staten andre målrettede, systematiske overgrep mot den grønlandske befolkningen under den kalde krigen:

• «Eksperimentbarna» (1951): 22 grønlandske inuitbarn ble tatt fra familiene sine og sendt til Danmark for å oppdras til en danskspråklig elite. Eksperimentet ødela hverdagen og identiteten deres. Danmark ga en offisiell unnskyldning for dette i 2020. [1, 2, 3]
• Spiralskandalen (1960- og 70-tallet): Danske myndigheter satte inn prevensjonsspiraler på tusenvis av grønlandske kvinner og jenter (helt ned i 12-årsalderen), ofte uten samtykke eller informasjon. Målet var å begrense befolkningsveksten på Grønland for å spare penger på velferdsutgifter. [1]
• Tvangsflyttingen i Thule (1953): 27 grønlandske familier ble tvangsflyttet på fire dagers varsel fordi USA og Danmark skulle utvide Thule Air Base til militære formål under den kalde krigen. [1]

Hvis du ønsker, kan vi utdype:

• Spiralskandalen og de pågående undersøkelsene rundt den
• Hvordan grønlandske pasienter ble behandlet på danske institusjoner generelt
• Det politiske spillet mellom Danmark og USA rundt Thule-basen

Si ifra hva du vil vite mer om!

AI slutt

AI SLUTT

Ok. Ja det forklarer ein del, hadde dei latt være å brutalisere Grønland, som kolonimakt, så hadde ein ikkje stått i dei utfordringene som er der i dag, så eksplisitt. Dei (Grønlenderene) ville jo vært få i forhold til arealet, den dag i dag, men du ville vel hatt litt meir personer til å patruljere f.eks. Kvitt snitt. Det vart altså brukt eit «kvitt snitt», til å skape mykje problem, mtp standing, mange år etterpå. Stikke folk i hjernen, stundom til dei dør, skjere folk i hjernen, stundom til dei døydde. Det er akkurat slikt som kan komplisere ein relasjon mellom kolonimakt og dei som vert kolonialisert. Det kan har straffet seg. Ville det hjelpt å overført denne samtalen, på dagens uheldige praksiser, i Norge også, dette er ikkje noko eg skal ta Danmark for. Eg har ingenting i mot Danmark eg. Det er ikkje det dette handler om. Eg vil sei, at det er lurt å ikkje rote seg inn i liknande fortløpende, når debatten rundt det har vært mangelfull.

Er «Kvitt Snitt» liksom eit ord dei bruker for å selge det inn, ennå. Eg tenker at lobotomi betegnelsen er heilt grei, bruk den, ein spade er ein spade. Kjært barn har mange navn. Dette er ikkje eit av dei. Kall det lobotomi, det handlet om vikarierende årsaker til å utøve makt. Men debatten er ikkje så enkel, eg veit utmerket godt at da Gunvor Hofmo fryktet heimlige trakter skal ho ha reist til Danmark. I media vronga dei øve Nazi historikken, to-tre gangar i veko. Kvifor ikkje ligge til etterkvart: men våre «Nazistar» kan ha vært redde for lobotomi og slikt noko, og tenkt at dei velgde mellom onder. Det er ikkje sikkert det er sant alltid, men det er klart, det er der. Det var diktet «Fra en annen virkelighet» ho las opp på Dansk radio, då hadde ho stukket av frå Gaustad. Det er historien. Johan Bremer skal ha ordnet det slik at hans avdeling skjermet kvinnene der. Eg hadde ikkje tenkt å skrive i dag, men er småsjuk. Då er det fort litt tanker om ting som ikkje ytringsfrihet begrepet nødvendigvis rommer, i nyhetsbildet. Det er gladsaker og forefallende, krig, og ekstremisme, og litt annen lett blanding.

Faust

Paracelsus er ofte den historiske kilden til den Faustianske historien eller til og med Faustianske legevitenskapen. Det er dermed slik at det som er å oppdrive om Johann/George Faust skikkelsen er relativt sparsomt. Personen har tvilsom evt. ukjent opphav. Ofelia i Hamlet, er knyttet til Wittenberg, det er også Faust, denne Fausten. Hamlet har visse toksologiske referanser.

Denne teksten er innledningen (Einleitung) og innholdsfortegnelsen fra boken:

Grok opplyser oss om dette:

Frank Baron (red.): Hermann Witekinds Christlich bedencken und die Entstehung des Faustbuchs von 1587

(Weidler Buchverlag, 2009 – serie Studium Literarum 17)

Boken inneholder også en kritisk utgave av Witekinds tekst fra 1585 (ved Benedikt Sommer) og flere forskningsessays.

Hva teksten forteller oss

Hovedpoenget er en viktig revisjon av Faust-forskningen:

• Hermann Witekind (1522–1603, pseudonym Augustin Lercheimer) skrev i 1585 traktaten Christlich bedencken und erjnnerung von Zauberey – et verk mot hekseforfølgelsene.

• Den første utgaven kom allerede i 1585 (editio princeps), altså før det berømte Faustbuch (Historia von D. Johann Fausten, 1587). Tidligere forskere (bl.a. Carl Binz) brukte den utvidede 1597-utgaven og trodde derfor at Witekind bare reagerte på Faustboken. Baron viser at det er omvendt: Witekinds tekst er en kilde og inspirasjon for Faustboken.

Witekinds budskap

• Han forsvarer de anklagede kvinnene (hekser): De er uskyldige, ofte ofre for illusjoner, melankoli eller tortur.

• Han retter derimot skarp polemik mot mannlige svartkunstnere (Schwarzkünstler) som Faust, Trithemius og Agrippa – de som bevisst inngår pakt med djevelen.

• For første gang i kjent litteratur nevnes at Fausts pakt varer 24 år, hvoretter djevelen henter ham.

• Han anerkjenner djevelspakten som reell (i motsetning til Johannes Weyer), men bruker den retorisk for å skille de «skyldige» mennene fra de uskyldige kvinnene.

• Han kritiserer tortur som kilde til falske tilståelser og beskriver hvordan djevelen og bøddelen smelter sammen i fengslene.

Hvordan Faustboken brukte dette

Den anonyme forfatteren av Faustboken (utgitt av den ortodokse lutheraneren Johann Spies) hentet flere sentrale elementer direkte fra Witekind:

• Den 24-årige pakten

• Den andre pakten (under trusler fra djevelen)

• Forsøk på omvendelse (hos Witekind knyttet til Philipp Melanchthon – denne referansen ble fjernet i Faustboken)

• Historier om andre svartkunstnere som ble overført til Faust-figuren

• Struktur og motiver rundt nysgjerrighet (Fürwitz), reiser, magi osv.

Men Faustbok-forfatteren forandret intensjonen totalt:

• Forsvaret av kvinnene og den sosiale kritikken av hekseprosessene forsvant.

• Fokus ble flyttet over på Faust som et skrekkeksempel på djevelens bedrag og evig fortapelse.

• Teksten ble tilpasset streng lutheransk ortodoksi (Spies var fiendtlig innstilt til calvinister og «philippister» som Witekind).

Witekinds reaksjon

I 1593-utgaven av sitt eget verk kritiserer Witekind Faustboken hardt: Han anklager den for historiske løgner, for å vanære Wittenberg, Luther og Melanchthon, og for å lokke ungdommen til magi i stedet for å advare.

Konklusjon i innledningen

Uten Witekinds Christlich bedencken ville Faustboken – slik vi kjenner den, med den 24-årige pakten som strukturerende element – ikke ha oppstått. Witekinds verk, som skulle dempe forfølgelsen av kvinner, ble altså til utgangspunkt for en av de mest innflytelsesrike fortellingene om djevelpakt og fortapelse i europeisk litteratur.

Dette er en solid, kildekritisk akademisk tekst som argumenterer for at Faust-legenden i sin litterære form har røtter i den antikke heksekritikken på slutten av 1500-

Og

Nei, det er ikke helt riktig.

Den historiske personen eksisterte.

Det finnes flere samtidige eller nær-samtidige kilder som nevner en omreisende magiker, astrolog og alkymist ved navn Georg (eller Johann Georg) Faust / Faustus, aktiv ca. 1507–1540. Blant de viktigste er:

• Et brev fra abbed Johannes Trithemius (1507) som kaller ham en skrytende sjarlatan og nekromantiker.

• Dokumenter fra Nürnberg byråd.

• Beretninger hos Philipp Melanchthons elev Johannes Manlius (1562), der Melanchthon selv omtaler Faust negativt.

• Andre spredte notiser.

Han var altså en reell person – en typisk renessanse-«magus» som levde av å selge horoskoper, mirakelkurer og occult kunnskap, og som skapte både fascinasjon og skandale.

Men:

Det meste av det vi «vet» om ham – den 24-årige djevelpakten, studiene i Wittenberg, doktorgraden, de dramatiske eventyrene, den grufulle døden på langfredag osv. – er senere mytedannelse. Disse elementene stammer i stor grad fra Witekinds Christlich bedencken (1585) og ble deretter systematisk utbygd og dramatiseret i Faustboken fra 1587.

Derfor:

• For litteraturhistorie og myteanalyse (Marlowe, Goethe, Thomas Mann osv.) er den historiske personen nesten uinteressant. Det er den litterære, mytiske Faust-figuren som har betydning.

• For historisk forskning på renessansens magi, sjarlataneri, hekseforfølgelser og hvordan legender oppstår, er den reelle Faust fortsatt relevant – nettopp fordi han viser hvordan en relativt ordinær omreisende bedrager ble til et gigantisk symbol.

Kort sagt: Personen eksisterte, men nesten alt det fascinerende ved ham er myte. Myten er det som har formet den europeiske kulturen – ikke den magre historiske skikkelsen.

Oppsummert, alkymi impliserer kvikksølv behandling. Like fullt: ingenting dokumenterer Faust. Han har åpenbart pådratt seg eit rykte som kvakksalver. Det begrepet hadde dubiøs betydning i ei tid med kvikksølv behandling. Dette betyr Iatrogenisk medisin: I den grad Faust ga ein kur, kunne han gjerne vera tilbake litt etterpå, med samme kur, og dermed lage eit behov for den tredje kuren. Pasienter vart sannsynligvis ikkje helsige i det forløpet. Det blir spekulativt. Faust er ikkje særskild relevant. Eg stryk Faust frå Genealogien. Det er luft og rykte mtp kva som er å oppdrive av dokumentasjon. Eg tenker ikkje på inneværende tidspunkt å kjøpe Baron’s bok om mannen for å lese han fastslå at Georg / Johann Faust er vagt beskrevet i kilder. Svartekunstner er definisjonen som hefter denne Fausten, Goethe diskuterer spesifikt, samme historie. Det vart karakteristikker, som trollmenn, i atomalderen, eller prester, det er ikkje det samme, men det er nærliggende. Det har jo ikkje med magi å gjere, og det har vel i grunn ikkje svartekunstner heller, viss alkymi hadde noko med saken å gjere. I ei særstilling i alt frå atomalder, og lobotomi, synest eg at ein lyt regne dei i særstilling, som skader eit barn, eller lager defleksjoner rundt dette. Heilt i ein eigen særstilling. Det framgår fra Walter Freeman sin biletsamling at dette motbydelige inntraff. Det er uvisst kor populært dette vart etter at Nobel pris igrunn tilrettela, for dette. Dei borna mista vel førlighet. Treng ein førligheten sjølv først og framst.

Litt direkte:

Fremsnakker du slikt, eller fordekker du slikt, ja da skal du være rimelig populær på Facebook for å sei det slik, uhyre populær bør du da være, me snakker her uendelig teiknet attmed tommeltotten, for å få tommeltotten opp av meg. Det er ikkje vanlig å sjå. Det med symbol moral, og så hykleri, det er ikkje heilt det eg snakker om med fremsnakking, eller fordekking, men langt unna er det ikkje. Det er heller ikkje psy op greia, der folk skal sette ting i «spel», på ein snedden og manipulerende måte, og utmatte. Utmatte situasjonen.

Det er sjølvsagt grader av dette. Eg skulle ønske ikkje folk var så sjølvrettferdige. Det er skadelig mtp ordskiftet.

Joda, det er fortsatt fart i baken på folk, men litt av lufta har gått ut, kanskje det er berre eg som har endret meg. Eg er ikkje særlig imponert når folk skal utmatta andre. Også er du velkommen til å holde på og. Eg kan ikkje bestemme det. Dette er mine ord. Dialog er ofte det riktige valget.

Litt Direkte slutt

https://iscribe.press/2026/05/16/konspirologi-byrjinga/

Dette vil eg tilføye, ein brukar ikkje infrastruktur, designa for å håndtere sikkerhetsaspekt rundt den kalde krigen og Atombomba, på smågutar. Eit eksempel er allikevel Howard Dully. Umoralen har fått leve her i landet og.

https://iscribe.press/2026/05/13/platformed-myte-biopolitikk-sakalla-skarlagensfeber/

The great golem we have made against our enemies is our culture, our bomb culture-its logic, its faith, its vision. Wizards of Armageddon, Fred Kaplan

Har du testet det demokratiske orienterte kommentarfeltet, ved sterke meiningar.👇🏻