Meir på poenget, eller meir konkret

Dette!

Dette er Dette!:

David Grann, The Killers of The Flower Moon

‹Not long afterward, a man appeared at the Smiths’ door. He told Bill that he’d heard he was selling some farmland. Bill told him that he was mistaken. The man, Bill noticed, had a wild look about him, the look of an outlaw, and he kept glancing around the house as if he were casing it.»

Eg er bedre rustet til å takle det busybody greiene i dag, men det at det er perspektiv på meg, når det har vore som det har vore, og liksom heila tida den finjusteringen, mtp helse foregår. Dette kan ikkje la være å få plass i ein større, meir definert samtale om psykiatri og helse finn sted, Eg er overbevist at dette tek mange liv, heile tida ei eller annen travelkropp som er inne og skal «fikse» litt. Kva skjer når systemet feiler då? Eller er det motsatt feilfritt. Bør ikkje slikt berre være heilt stille til det faktisk skjer noko? Eller skal pasienten tippe seg til det heile og gå litt på tå hev, det er kanskje hensikten.

Korleis skal dette verktøyet komme pasienten til gode når det heile tida er manøvrer i mørket slik at dissosiasjon, i etterkant, og etiologi, blir heilt salat. Ingen skjønner kva som strukturelt heilt feil for alle skal inn og vera flinke, og gjere seg fjong for makta på nokon, heilt feile sin bekostning. Det må du regne med, når det kanskje er heilt neglisjerbart.

  • Kvifor står eg som «ventende pasient». Det er som om listene, listene dei alltid snakker om i helse avisene, Aftenposten som eit eksempel, alltid snakker om pasienter i kø. Men kvifor, heilt enkelt kvifor, er eg fortsatt definert som «ventende pasient», no når eg akkurat har avsluttet behandling, etter at behandlarar foreslo det etter på eige insj å ha foreslått avslutning, to the point; kvifor står eg som ventende, me avsluttet i samråd, samt eg sa og opp brukerstyrt døgnplass, delvis på oppfordring. Vil eg då forårsake at Aftenposten kan påstå «Nå er ventelistene meget lange» eller eit eller annet travelt drivende informasjons press.
  • Ok det er aktivitet inne på pasientjournal, midt i ferien(21 JULI 2026), akkurat når eg rapporterer alt, ABSOLUTT alt, heile kontinuumet. Ingen tidligere «avtaler» modifiserer dette, eg rapporterer alt eg berre orker og er sliten no. Men det er nødvendig og eg får bekreftet dette ofte nok til at eg fortset. Eg har bedt om ro til å undersøke x antal tusen dokumenter på pasientjournal. Javel. Men det har skjedd, merkelige /eller-meir-eller-mindre merkelige bevegelser på pasientjournal. Men egentlig er det strukturelle viktig

La meg nett forklare dette litt skikkelig. Det har vært greier. Udiskutabelt, noko kan dokumenteres. Eg skal sei litt korleis det bekymringsmeldinger greiene, virker på opplevelsen av pasientjournal. Det er som om du blir passet på. Eg har opplevd vold.

https://iscribe.press/2026/04/26/platformed-til-opplysning/

Passord: nysats (dette er på Facebook veggen min)

https://iscribe.press/2023/07/09/til-opplysning-090723/

Eg opplevde at folk plutselig begynte å dukke opp på døra, når ting ellers var vanskelig. Dette sommeren 2011, forut for bygdedans, og revy, rett etter sommerferie. Eg var framleis matt, og då kom denne litt raske typen, eg ikkje kjende skikkelig att.

Det var steinkasteren, eg måtte sei det eg visste sa han, må sei, da hadde det eg visste tilkommet meg voldskvelden 14/15 Oktober 2010, han hadde eit litt merkelig initiativ. Prøv å sei det når du har blitt sparket i hovudet 5 ganger etter tortur og minnet ditt er borte pga aktiv fortrenging for å gå på universitet, slik at poenget med volden , og fortsette å karakterisere deg med evneveik karakteristikker, blir vektet mot greie nok (relativt) resultat på universitet:

https://iscribe.press/2026/05/25/platformed-steinkasting-eller-iallfall-dunk-sannsynlig-grat-og-redsle/

Sånn er det når folk er inne på pasient journalen, samme dagen som det er tullegreier på kino. Du veit forskjell på handlinger og adferd. Er du klar over kor ille det føles, når nokon skal berre nett bruke deg for å oppnå belønning, eller komme ut av ein skvis. Uansett, i Oklahoma, i Osage county, var det slik, folk berre var litt frekke, og indianerene fikk stadig fleire reglar og forholde seg til, og formyndarar, det var paternalisme, men i Osage County, der døde folk i forholdsvis skyhøgt antal per capitae. Det var jo ein grunn til dette, reglane som tillot utbytting av mennesker, førte til at nokon kunne gjere som dei ville med desse menneskene, regulert av dei reglene. Ved strukturell vold, begynner det med reglar og lover, og symbol moral.

Dette er Dette!:

David Grann, The Killers of The Flower Moon

«Not long afterward, a man appeared at the Smiths’ door. He told Bill that he’d heard he was selling some farmland. Bill told him that he was mistaken. The man, Bill noticed, had a wild look about him, the look of an outlaw, and he kept glancing around the house as if he were casing it.
In early March, the dogs in the neighborhood began to die, one after the other; their bodies were found slumped on doorsteps and on the streets. Bill was certain that they’d been poisoned. He and Rita found themselves in the grip of tense silence. He confided in a friend that he didn’t “expect to live very long.”

Bill Smith og kona vart sprengt. Den stadige ekspansjonstrangen, inn der andre egentlig treng fred og ro, det utvikla seg til sist til rein ufortynna menneskeforakt, og dette vart drap. Eg er sikker på at dei som dreiv med lover som tilrettela, også hadde tanker om sikkerhet, sin sikkerhet. Osage indianeren var det mindre viktig med, det var jo han som var barnet, og dermed faren (altså han det var aktuelt å beskytte seg mot), ja når han ikkje var sykleg, eller andre omsorgs relaterte greier.

Dette er Eduard Busch, som nok tilrettela for Ellinor Hansuns lobotomi, han og var veldig aktiv og nesten kjapp. Kva kalles denne adferden. Du skal gjere noko mot nokon, og trenger å få det unna,

Dr. Busch has a very dynamic personality. He is a very charming person, but may also cause controversy mainly because of his dynamic approach to problems. He thinks fast and acts fast, and he expects others to do the same. 

INTRODUCTION

Eduard A. V. Busch: A Biographic Outline

PALLE M.D.

Ja for du er rask ikkje sant, alltid til stede for vitenskapelig formål, så raskt av gårde.

Cliffhanger:

Eg får stadig opp Nobel pris saker om denne vedkommende. John Neumann. Eg veit han var litt interessert i spel teori.

An Exact Theory of Social Groups

17. Indeed von Neumann’s orig­i­nal work on the topic was “Zur Theorie der Gesellschaftsspiele”—not incor­rectly ren­dered as “par­lor games” but more lit­erally mean­ing “games of soci­ety.” and Relations. It discussed var­ious attitudes (pos­i­tive and neg­a­tive) between dis­crete subgroups in soci­ety. Examples included those between men and women, smok­ers and nonsmok­ers, sane and insane, white and non­ white (Menger 1938) between discrete sub­ groups in soci­ety.

Straight out of Princeton, Johnny Bunning

Korleis arter dette seg ved tvang, eller tvang som i førre tider førte til lobotomi. Er det greit å stenge inne «sane» og «insane», til stor farmaen foreslår at «sane» har vunnet. Eg hadde i dag kanskje lagt meg ein-to timer tidligere, viss ikkje det var for at dette må vises. Eg jobber med å beskrive kor elendig ting blir når du har veldig mange traktorar, og mindre bønder, men det angår helsa mi, så dette er ein referanse. Det må beskrives i detalj. Ørnulv Ødegård drog forøvrig til Amerika, der var han interessert i noko allerede i emning. Patologisering av Norsk Amerikanarar og motiva deiras for å reise ut av landet. Trygdeskandalen har vore nødvendig som nyhende sak ei tid. Klokka 01:20 28 Juli 2026, og du er tilbøyelig til å sei at dette var ein heil del, dette var mykje, det er no også ein kritikk.

Eller korleis blir det i nyhetsbilete

Kven skal absolutt heiast fram, kva er bakgrunnen til foreldra?

https://www.aftenposten.no/norge/i/9p8jRq/naa-er-aarets-opptakstall-til-hoeyere-utdanning-her-jeg-visste-jeg-kunne-klare-det

Eg kom inn der eg ønsket, etter idiot stempel, men magisk nok blir eg overfalt på måten i «til opplysning» innleggene. Det er vel det som er den egentlige arven frå lobotomi tiden, nokon skal opp, dei samme som alltid skal opp, og nokon skal ned. Det dei som utførte lobotomien, det dei gjorde var så uhyrlig, at no treng dei utvida sikkerhets tiltak(etterkommere, har dei opplevd samme sanksjonering som barn av NS folk på liste nr.1).

Kva gjer at tilsynelatende bagatell nyhender skal på tv, var det grov vold dette?

Kan me ikkje få den fulle og heile saka så me forstår kva som har skjedd. Eller er det berre kort, seremoniell brennmerking denne gongen.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/bussjafor-utsatt-for-vold-i-tromso-1.17971259

Han Åmås i Aftenposten, sa dette, og dette må eg bruke wayback machine for å få hostet fram:

1. Knut Olav Åmås (og Nasjonalbibliotekets forskningsformidling)

Som nevnt i forrige svar, har Knut Olav Åmås selv løftet frem akkurat dette poenget i nyere offentlig debatt. I sin kommentar i Aftenposten (i forbindelse med Nasjonalbibliotekets utstilling «Rett vest!») påpeker han eksplisitt:

«For eksempel var det ikke de fattigste som dro først, det var de mest ressurssterke. For reisen over Atlanteren kunne være en dyr tur, og det krevde overskudd å greie seg der borte.» Aftenposten

Ja, det tenkte du at du skulle sei. Kven irriterer du så med slike utsagn, me tenker oss eit venn diagram, der mange er inne i sirkelen, medan nokon er litt i periferien.

Dette tyder jo på at styresmakter i Norge reiste etter utvandrarar, og klistra seg på dei, med merkelapper. Eller, kort, me kjenner til kven Ørnulv Ødegård vart.

Emigrasjon som patologi – om Ørnulv Ødegårds studie av psykiske lidelser hos norske utvandrere til USA

Ved Arne Thorvik

Er det litt slik, etter koloni tida, Danmark, Norge, at Presten kom, og gjorde seg opp kart over slekter og bygdelag, og kven som skulle tærast på, og ned, og kven som kunne fram, og så etterpå har folk berre vært avhengig, f.eks av patologi, for å ha ein jobb. Er det heilt feil. Ja for det er merkelig, at nokon av studentane som kjem inn på studiet skal bli nyhende sak, som om det er ein glad sak, og det må ryddes plass, medan andre skal bli biofinans i psykiatri for å holde hjulene i gang. Hjul, det er lite av det. Oppfattet effektivitet.

Alle forstår den simple forenklede logikken: her står eit hus ledig, folk jobber der uansett. Det kan være fullt belegg, eller ikkje fullt belegg. Straumen forbrukast, infrastrukturen er der. Folka er oftast i prinsippet greie. Det er ikkje det dette handler om. Men må det på død og liv rettferdiggjerast med folk som skal fylle dei, for å få det heile til å sjå bra ut, ekstra bra ut?

Knut Åmås, kven er det? Me ser at foreldra ser ut til å være «godt folk» i Odda, mor og morfar aktiv i Arbeiderpartiet, og faren har mystisk bakgrunn viss me skal støtte oss på kilder, iallfall utan å prøve med wayback. Eg har vel vage minner om at Åmås historien kan ha vært utbrodert i ymse litteratur.

Han har iallfall meiningar om forfedre til Norsk Amerikanere, dei skal visst ha hatt ressurser. Eg søkte nemlig på det litt politisk ladede utsagnet om at Amerika Utvandrere var av ein særskild priviligert art, men eg fann først ikkje utsagnet igjen. Når eg ser Åmås slettet informasjon vedr ei annen, (her kan du kanskje stokke om på rekkefølgen) tenkte eg at eg prøver med Wayback machine. Då fann eg igjen utsagnet. Du forstår eg har litteratur på ei slik historie, det er ikkje nødvendigvis heilt og holdent slik at det er eintydig dette med ressurser og ikkje ressurser. Kva det større segmentet av data kan brukast til å implisere eller ikkje implisere, det er stundom litt kva ein velger, det er inntrykket eg har. Men er du eligeble for lobotomi, eller patologi, som kan lede til lobotomi, er ressurser til billetten på båten der det avgjerende ligg?

Det blir litt interessant med geanologi i Norge, når det stadig er snakk om f.eks Nazisme og Nazister. Ja er dei nye eller gamle? Nazist ja, her må du ikkje skilje, eller det går an, altså NS mann eller Nazist, eller kan hende SS mann? Kanskje var vedkommende Lurt inn som syndebukk materiale. Gråsoner finnes. Det blir interessant fordi f.eks Kvikksølvet i Fedje nyhetssaka, vitnar om kvikksølv med såkalla Nazi tilhørighet, men det kan godt ligge å lekke ut. Det skal endelig få gjere skade. Det er ferskare det, enn den utfesna, sura Liste.Nr 1, dei kjem dragande med, kvar gong det ryddes plass for moral. Men kven var operative, var ikkje Ørnulv Ødegård operativ under WW2? Me ser at han har rapporter frå politiet, som impliserer balansegang iforhold til korrekt og representativ historie. Politiet var gjerne nødt til å følge ordre i stor grad. Politiet har faktisk blitt diskutert litt kritisk, nokon år tilbake i WW2 historia. Eg har ikkje kunnskap om korleis det var. Me huskar alle som har sett eindel på NRK, for å redusere det til generell nyhetsinteresse, at i Kongsvinger og traktene der, var det kontroverser. Det er ikkje der mitt fokus har vore, eg veit ingenting om dette pr 28 07 2026 kl.14.16

Etter krigen veit me jo korleis det var. Folk vart skjert i hovudet, og plaga til dei i visse tilfelle døde av det. Dette er umulig å separere frå terminal eksperimentet, og ein adskillelse frå dette forblir heilt irrelevant.

I dag då, når folk aldri gjer tål, og skal utmatte pasienter eller tidligere pasienter, eller «ventende pasient», men ikkje egentlig, mulig glitch igjen, ja eller «glitch» (mao infiltrasjon, kanskje ikkje særskild smart å påføre eit samfunn i sivile fredstider, ja dette ligner på provokasjontilsnittet). Kva er det, kor kjem den «vitenskapelige» arven frå?

Eg leser Åmås stundom, det er vel forskjellig bra han kan ha forfattet, men i dei seinare år, har eg egentlig ikkje fått trua tilbake på nyhetsoutlets.

Eksempel med skulebuss sak frå NRK over:

Kven som har vore på ein skulebuss bryr seg om den eine eleven som er sint. Eg synest alle er meir eller mindre sinte av og til på ein skulebuss, Kva blir heftet som vold. Det kan jo godt hende det var vold og. Var det vold? Kva slags vold? Gjerne beskriv det. I detalj, så me veit det ikkje er ein front for manøvrer i mørket, ei symbol sak, til obskurering meir enn til klarhet. Har faren (Åmås) ei mørk og trist historie, vel, korleis var det på Amerika utvandrarane si tid, i bestefar og oldefar leddet på Åmås sidene (like interessant som arkeologi vedrørende ressurs fridom forut for flukt, det var det eg tenkte då eg las det, men det er klart, viss patologi var eit faktum, kven klistret seg på amerikafararene, Ødegård er nevnt). Ein genealogi over innflytelse, makt tilhørighet, innaforskap i organasisasjonslivet, eventuell tilknytning til embetsmann staten, kan være ein veg å gå, når me har ein stadig meir intelligent elite, med stadig spissere meiningar om psykisk uhelse, som eit gjennomgåande tema. For ofte heng psykisk uhelse saman med strukturelle greier, ein kan i somme høve bli valgt til det. Eg trur ikkje Åmås sin genealogi nødvendigvis løyser noko, eg berre reiser spørsmålet, når han reiser det første spørsmålet. Eg aner faktisk ikkje kven han er, men trur generelt at det kan være interessant. Iallfall når ein tar innover seg litt meir av Norges historien enn det som er Rødt, Kvitt samt Blått.

Det synes ikkje du? Eg seier berre at veldig ofte heng hovudet fast i bakenden på folk, og det du ikkje får ut, blir værande. I dei statane og områdene Calomel var populært vart sidan Fentanyl populært. Det er som om folk abbonerer på smerten til andre.

Calomel, however, still remained in vogue. It was true that a few orthodox physicians questioned its use, such as the distinguished Oliver Wendall Holmes.38 One physician, in 1844, went so far as to accuse many of his fellows of killing their patients with lethal doses of calomel.39 But for the majority of orthodox physicians, especially in the South and west of the Appalachian mountains, calomel continued to be the favorite drug. It had acquired the status of a therapeutic panacea.

Medicine and the Mormons:

A Historical Perspective

Robert T. Divett

Og abonnerer du på Smørbukk, og det er 1950, kanskje går du og venta på eit tilbud om Hjemmet. Kva veit eg?

Many of those excluded from banking credit lost their lands as a result of debts they owed to the government and to local merchants for ongoing agricultural costs. Over the course 20 years, approximately 70 percent to 80 percent of the bank’s profits came from interest on bills receivable.

Debt-Driven Settlerism: Small Farmers and Bankers in the Trans-Appalachian South, 1800–1820 Appalachian South, 1800–1820

Phil Agee

Neida, nyhetsfolk i dag. Det er ein litt annen creed. Dei skal ofte stå i bresjen for kor bra f.eks farma er. Er det ikkje bra me har det? Annonsene synest også det. Du melder deg inn, og betaler for nyheter, men den kvalitets nyheta, var gjerne meir eit Fata Morgana, og strategi

-Er du konspi?

Ja. Ja! Eg er nok litt konspi, når du har satt opp parameterene for dette slik som du har valgt å sette dei opp

Det er vel ikkje så nøye det det når du er som du er. Gnåler om konspi på inn og utpust sidan ca 2013. Gnåler om det som om det er ditt Tria Prima, men ikkje søren om du finn den tredje ingrediensen som transformerer det heile til gull.

Journalisten i dag kan berre misforstå på autopilot, «hva mener du med «hva mener du»». Det er som det er, vi veit stort sett at arbeidsbeskrivelsen av og til er implisert i rapporten. Ifølge filmen «Den innerste sirkel» så er vel ed også ein del av shenaningansane. Det er ikkje shenanigans, generelt, men det kan vel fort oppfattes som dette, i nokon saker. Me veit meir eller mindre at

Mr Lodge did laugh when he heard Robert Robinson sworn

A PROFANE HISTORY OF EARLY MODERN

OATHS

By John Spurr

I «Den innerste sirkel», som iallfall har ein profesjonell produksjon med veldig truverdig rollegalleri, er det mindre shenaningans, iallfall frå Matt Damon sitt hold.

Journalisten driller i «mekanismen». Dette er regissert, men eg trur poenget er relevant. Det er det uutgrunnelige psykologiske aspektet som er viktig. Er den interjuvende kapabel til å bruke ordet «mekanisme», kan journalist/interjuver konjurere fram heile sannheten ved filosofi eller psykologi, right of the bat, ved å drille den interjuvede på semantiske valg. Er det der det ligger? Seymour Hersh ser ut til å defaulte til protokoll. I Wormwood.

Squeaky clean, å squeaky clean, det er ein mann med godt humør, og har ho ikkje godt humør, så er ho ikkje squeaky clean

Å squeaky clean, å squeaky clean (alle kjenner til ironiseringen når dei har hørt melodien «En buss sjåfør») dette er å blåse seg opp, via ironisk humor, men det underliggende er at det ene er like eindimensjonalt som det andre, slik eg ser det. Nei då vil eg mykje heller høyre om denne sekten, var det 764, for den er eg nesten heilt sikker på at ikkje har ein rudimentær årsak, og at nokon skulle slumpe til å ha eigennytte pga dette virker for meg fjernt. Me ser at i nokon fylke har dei høyrt om den, andre liksom-hæ, kva er dette?

Wormwood. It’s all bitter.

Frank Olson’s son Eric Olson, Wormwood

26’

Aftenpostens uutgrunnelige adferd etter nyheter 29 April 2026

Ganske snart ønsker dei å dele litt opplysninger. Dei vil gjerne… …dei har litt opplysninger… …ja da ha kje eg merka, va da ferskt no syntes dei… …snart blir det stille. Ein underfundig vind sprer seg over nyhetsnorge, av og til snør det i april, freden senker seg. Det er litt som det alltid har vore. Det går på utgrupper. Eller, tja, dette var i Februar 26’ då, då hadde eg konkludert med dette i 2014. (26’) skulle lage ei framstilling av den litt usannsynlige hendelsen, nemlig at ein mann, ein litt Pepe (portugisisk fotballspiller) aktig kløyp meg i brystet, utanpå genseren, i 2018, i Toulouse i Frankrike. Eg ville være ein smørbukk aktig karakter, og eg vart trakkasert av ein mann i 2018. Det var prompten, da hostet Grok opp dette, og snakket om skadelig innhold.

Borgerskapet, eller sånn det blei, me kritisk tenkande, kjenner alle til rammene for denne finkulturen

Det e å syga seg på eit og annet geni (Einstein nevnes, Curie nevnes). Og syga seg på kavaleriske forsvarere av sofistikerte koloni aspekt ved vesten. og syga seg på vanlige folk som forbruksmateriale. Dan é fin. (Curie er her hybriden av geniet og forbruksmateriale). Det er ikkje noko særlig fin måte å sei dette på. Edit: Gåmås sluttet visstnok i Aftenposten i 2013. Eg tillegger ikkje han dette siste etter 26’ utan videre. Med han var det meir eit poeng at det er visse sleivete omtrenteligheter med ein gong utgrupper som er fritt fram på, av uutgrunnelige årsaker, blir gjenstand for akademiske ambisjoner. Når det er sagt, er det også viktig å påpeike at det var debattredaktør i Aftenposten, i 2013/2014 området, det var debattredaktør der, og det var vel vedkommende debattredaktør som hadde overoppsyn med kommentarfelt og var ansvarlig for deler av kulturen der, da blir det litt feil når PK er begrenset. PK er praktisk når det er konsensus for PK’en, og så er det vill predatorisk assymetri, når nokon viftar eit kjøttstykke framom dei. Den lille mannens ropert. Ja, Åmås blir litt addressert her, ja nobel prisen er kanskje ikkje midt i sakens kjerne, men kven roper høgt då, og er så fornøgde kvart år, med det der symbolske opplegget. Det er to saker som begynner bra i AP, januar/februar 26’, men det blir mystisk, og så ender det opp med at «dei sit på opplysninger dei» rundt april/mai eller kva tid det var, og no skal alle holde seg fast. Da har dette kvernet i historikken min en tid, det går på greier som den skumpingen. Eg kan godt utdype, og det trur eg at eg skal, men først skal eg beskrive dette maksimalt. Jada, mykje har blitt sagt som er litt i det symbolsk moralske, men det å slå folk når dei ligger nede, det er eit valg som media oftare og oftare tar til legg eg merke til. Eg vil ha min dag i retten, når fint folk skal ha det dei i eit generasjonsperspektiv har forsynt seg av fleire gonger, på mine vegne. Tema i tekst: symbol moral, nobel pris, toxology, diskreditering, utgrupper, sikkerhet, Frank Olson, Wormwood, paternalisme, opportunisme Teksten er relatert til Odysseen og drøfting av Layout i forsk, menneskeforsk mtp MK ULTRA, samt lobotomi

Kong Leopold II må jo sjølvsagt ha litt honnør.

Kanskje dette var blitt lite fruktbart, mtp å irritere seg over Åmås agg mot Norsk Amerikanere og bruk av symbol moral, mtp ressurser

Her er heller essensen i dagens MK ULTRA lesning, The Search for the Manchurian Candidate, av John Marks

Eg er endelig ferdig med boken. Eg må sei heilt anonymt, ein mann som oppgav at han var paranoid schizofren, sjølv, fortalte meg litt om symbolbilde (ordboka på WordPress lager ord som er feil rett etter eg har skrevet ferdig ordet og trykt «space») symtombilde . Det var ingen spøk. Dette er ikkje for å henge ut nokon, men til opplysning. Eg møtte personen via tilrettelagt innlegging på institusjon. Dette via 2 proxyer, eg ordlegger meg kort, det er seint. To personer i nettverket hans. Heilt kort forklarte han meg at han av og til opplevde små oransje menn. Dette førte til at eg fikk litt coaching på symptom trykk og regelmessighet frå vedkommende med sannsynlig kjennskap til denne diagnosen. Det var vondt å høyre at han hadde det slik. Ein annen gong fortalte han meg at han var på kafé her i Kvam, og at det meldte seg symptomer, «kjøp her ellers lage eg ein krafse lyd i bakhovet ditt». Det skremte meg litt, da det framstod som åpenbart forskjellig, fra den virkelighets altereringen den første kvalitative opplysningen tilkjennega, eg skal ærlig innrømme eg kanskje reagerte litt på affektive greier med nokon grad av påskruddhet. Eg blei mao sjølv påskrudd av det.

Det er Ingenting egentlig som tilsa at denne mannen er ikkje verdt tida mi, men eg berre kjente at no har eg problemer med egen helse først og fremst. Joda, eg måtte som eg av og til gjer, kun fokusere på meg, eg fikk nokon oppringninger i badekaret, og det var litt dråpen for meg. Dråpe i badekaret kan alle kjenne seg igjen i håpar eg. Eg er heller ikkje glad i å blande desse greiene med religion, og det tenkte vedkommende at var naturlig. Eg var plutselig fullstendig mettet

Derfor synes eg det er viktig å ordlegge meg mtp denne biten, som kjem fram i MK ULTRA. Det er sikkert allment kjent for dei mange med innsikt i problemstillingar knytta til behandling av informasjon frå eit overordna perspektiv frå lobotomi tida, til dagens tvang apologetiske samfunn. Boka er frå 1978, men i mange av underprosjektene var det ein tydelig definert vilje til å enten produsere Schizofreni, eller til å helbrede Schizofreni, og det var Dr.Evan Cameron’s program for depatterning, og det var vel egentlig ein eufemisme for å forske vidare på dette med Schizofreni. Det var òg underprosjekt 19, diskreditering. Da nettopp vha psykisk lidelse. I Hypnose kapittelet er det snakk om

Dessuten var det veldig mange strategier for å sette igang terminal eksperiment, altså i praksis drepe vha forskning. Slik må det bli i praksis. Dette er definert andre plasser som executive order.

Det er denne passasjen, heilt kort mi meining, vedkommende er seksuell og pedofil predator, ergo han har viktige hemmeligheter pga denne psykologien integrert i han vha «The Gaze» aktig logikk, ergo han er lik den ultimate spionen, ergo trenger vi å utføre terminal eksperiment for nasjonens sikkerhet (som dei ønsket uansett):

The Human Ecology Society soon became a conduit for CIA money flowing to projects, like the Rutgers one, outside Cornell. For these grants, the Society provided only cover and administrative support behind the gold-plated names of Cornell and Harold Wolff. From 1955 to 1958, Agency officials passed funds through the Society for work on criminal sexual psychopaths at Ionia State Hospital,³ a mental institution located on the banks of the Grand River in the rolling farm country 120 miles northwest of Detroit. This project had an interesting hypothesis: That child molesters and rapists had ugly secrets buried deep within them and that their stake in not admitting their perversions approached that of spies not wanting to confess. The MKULTRA men reasoned that any technique that would work on a sexual psychopath would surely have a similar effect on a foreign agent. Using psychologists and psychiatrists connected to the Michigan mental health and the Detroit court systems, they set up a program to test LSD and marijuana, wittingly and unwittingly, alone and in combination with hypnosis. Because of administrative delays, the Michigan doctors managed to experiment only on 26 inmates in three years—all sexual offenders committed by judges without a trial under a Michigan law, since declared unconstitutional. The search for a truth drug went on, under the auspices of the Human Ecology Society, as well as in other MKULTRA channels.

Her er det sjanser for å kunne sette igang eit skikkelig terminal eksperiment. Eg tenker f.eks den kjente saken med Viggo Kristiansen nok kunne bydd på juridiske utfordringer i etterkant. Me forstår kvifor Gottlieb bl.a kan ha hatt eit behov for å brenne/destruere dokument seinare.

Me kjem til :

«Although Russian-style isolation cells were impractical at Cornell, Wolff hoped to get the same effect more quickly through sensory deprivation. He told the Agency that sensory-deprivation chambers had “valid medical reason” as part of a treatment that relieved migraine symptoms and made the patient “more receptive to the suggestions of the psychotherapist.” He proposed keeping his patients in sensory deprivation until they “show an increased desire to talk and to escape from the procedure.” Then, he said, doctors could “utilize material from their own past experience in order to create psychological reactions within them.” This procedure drew heavily on the Stalinist method. It cannot be said what success, if any, Wolff had with it to the benefit of his patients at Cornell.»

Som relaterer til tvang i Norge. Eg har sjølv blitt låst inne, det var vel celle(her karaktiserer eg rommet som celle, ein forenkling kan hende) i ein månad meir eller mindre, i Bergen, på det som var Neevengården før. Eg trur dei gjerne vil skape seg litt spanande forskning på andre menneskers bekostning. Det var provokasjoner , bl.a pasienten som ville inn på cella og voktarene som fasiliterte dette, kvinnen som ikkje ville forstå bildet ho såg foran seg av «geipende mann» bildet eg har. Ho ville nok at eg skulle sei det med ord, då kunne ho gjøre semantisk Rotsach flekk på det eg sa og konkludere med noko lite fordelaktig for min del. Ja for folk har jo aldri geipa.

Vidare via John Lilly‘s eksperimentering med elektroder på aper for å determinere apens adferd. Mtp aper kan ein her gå vidare til det som dette skal ende opp i ORD frå MK ULTRA. Det viser at det mtp «forsker» i Havana syndrom saka i Aftenposten,

https://www.aftenposten.no/verden/i/QJyWyQ/norsk-forsker-ville-motbevise-havanna-syndromet-det-skal-ha-gaatt-galt

og debunking av ein eller annen New Zealandsk mann, sosiolog, peikar kanskje på ein av defleksjons metodene i eit annet program RAND CORPORATION

He added, “[T]he maximum effect is through leakage of incomplete information. Why not create mystery?

Learning Secrecy in the Early Cold War:

The RAND Corporation

J a n e t f a r r e l l b r o d i e

Då (når sosiologen lydig avviser det heile som psykogen) viser du måtehold, og rette verdier, og du er rett og slett eit eksempel.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/3pE3P9/spoekelsene-i-hammerfest-og-havanna

Vidare i prosjekt ORD, kjem det fram at dei lobotomerte aper og dette av Dr. Maitland Baldwin som viste villighet til å utøve terminal eksperiment, og drøfta lobotomi og isolasjon etter lobotomi med konsulent. Dr. Charles Geschickter brukte radio frekvens energi, på hjernen til å slå (gjere dei medvitslause, viss aper har denne definisjonen «i seg») aper. Dette ORD går på stråling fort (S.P 119 er ikkje nevnt). Andre temaer dei er innom er nettopp ting som for oss vanlige dødelige høyres ut som defleksjon (sjekk RAND relatert sitat over), men som for all del har vært diskutert f.eks i Nazist relaterte Thule Society, og det går på bl.a telepati. Dr. Stephen Aldrich er eit navn i denne sammenhengen. Dr. Edwin Land er eit annet navn relatert til dette. Dette er spesifikt, men allerede i Human Ecology lurar me på om kan være i høg grad relatert til dette som er tydeligere i ORD. Allerede ved skildring av Frankfurt eksperiment i Gottlieb alderen heilt innledningsvis, lurer ein med kjennskap til IG FABER på kvifor dette foregår i deira fasiliteter.

The men from ORD tried to create their own latter-day version of the Society for the Investigation of Human Ecology. Located outside Boston, it was called the Scientific Engineering Institute, and Agency officials had set it up originally in 1956 as a proprietary company to do research on radar and other technical matters that had nothing to do with human behavior.

The Search for the Manchurian Candidate, John Marks

Dette er og eit sitat fra denne ORD relaterte delen av boka.

«The rest of the world didn’t ask until 1976 the type of questions we were facing in 1965….»

Allikevel er det berre ein knapp som skal til. Knapp og anretning.

As with the Agency’s secrets, it is now too late to put behavioral technology back in the box. Researchers are bound to keep making advances. The technology has already spread to our schools, prisons, and mental hospitals, not to mention the advertising community, and it has also been picked up by police forces around the world.

The Search for the Manchurian Candidate, John Marks

Det handler alltid om å syge seg på folk, og bruke method of exhaustion liknande greie

Keehner became disgusted by the picking-at-scabs aspect of TSS assessment work. Once the PAS had identified a target as having potential mental instabilities, staff members sometimes suggested ways to break him down, reasoning that by using a ratchet-like approach to put him under increased pressure, they might be able to break the lines that tied him to his country, if not to his sanity. Keehner stated, “I was sent to deal with the most negative aspects of the human condition. It was planned destructiveness. First, you’d check to see if you could destroy a man’s marriage. If you could, then that would be enough to put a lot of stress on the individual, to break him down. Then you might start a minor rumor campaign against him. Harass him constantly. Bump his car in traffic. A lot of it is ridiculous, but it may have a cumulative effect.” Agency case officers might also use this same sort of stress-producing campaign against a particularly effective enemy intelligence officer whom they knew they could never recruit but whom they hoped to neutralize.

The Search for the Manchurian Candidate, John Marks

29 Juli 2026: Heilt konkret. Etter

https://iscribe.press/2026/05/13/platformed-myte-biopolitikk-sakalla-skarlagensfeber/

Fikk eg veldig stygg hud på fingrane, eg mistet all hud etter det voldsomme feberanfallet. Huden min vart stygg, særlig på hendene. Eg visste vel at det å ta turen til Bergen, på kino, ville skape muligheter for «halen», det går på folk, som kanskje som i

https://iscribe.press/2026/05/27/platformed-bankopplysninger/

henger seg på meg, og liksom skal få fram symptom, for då er det legitimt å fremme påstander, det satt ei jente å beveget seg, konstant, som kvinnen på bussen i første link over. Dette er exhaustion of method, dei skal finne noko, til slutt så lager dei informasjon, Eg vart iallfall veldig oppmerksom på at eg måtte sitte heilt stille på The Odyssey, ellers ville det bli «observasjoner», det går på patologisering. Eg fjernet derfor ikkje desse tørre hudflingsene, som uansett falt av kort tid i etterkant. Det går på at huden veks litt ut, men det mangler eit eller annet bindestoff, etter det som for meg framstår som ein toksologisk hendelse i 1990 sjiktet. Klinikker og institusjoner politier pasienter/tidligere pasienter for perpetual forretnings modeller. Dessuten (og dette er ein hypotese) fordi det kanskje ikkje er noko framtid for veldig mange når dei/voktere-eller-pleiere-eller-enabla-pasienter har oppført deg eller blitt beordret å oppføre deg slik og slik mot veldig mange skjebner. Viss du som Ødegård aktivt har tatt del i og fasilitert død pga f.eks gjentekne lobotomier, så er jo dette sjølvsagt ei latent fortid.

Dette er veldig taktilt, det er sjølvsagt vanskelig og ikkje føle denne lause turre hudflingsen. Du forstår at når den ikkje gror, og blir heil hud, blir det etterkvart naturlig å fjerne død hud. Eg opplever vel at på offentlig transport sit det ofte folk og observerer, slikt med særskild adferd, blir lagt merke til. Dette er resultatet av den hendelsen eg har all grunn til å tru har med vaksine relatert opplevelse ca 1990. Deskvamasjon. Og e da sånn me skal ha det? Kvifor blei du ikkje berre heime under pandemien, særskild viss du veit du har ei fortid, kvifor stilte du deg opp, og hosta og harka. Var det for å hjelpe, eller var det for å kanskje-hjelpe/kanskje-forstyrre. Det er second nature, for nokon typar folk, visst, å lage problem, og deretter sei at folks reaksjon på deira problematiske adferd, det er sykdommen til den dei syg seg på. Ja også skjer livet, og her tillater eg meg eit tillegg til Vestlandsmetoden blir terapisnakk invertert-regla: «Folk kan dø, folk kan fø, du( eg figurerer i leddsetningen her som «du») må faktisk blø-blø». Dette er ikkje tatt ut av lause lufta, ved tvang på tidligere Neevengården, Sandviken, 2018, leverte eg umiddelbart klage på tvangen, og det er min rett. Då blødde eg på nevane, eg hadde vært i håndjern heimanfrå til Bjørkheim, Samnanger, eg veit ikkje om dette var relevant for at eg blødde på ein finger eller lignande, det kom blod på skjemaet, det skjemaet forsvant berre. Eg måtte klage på nytt. Kva kallar ein slikt. Exhaustion of method, er relevant, tankene om terminal eksperiment er relevant, tanker om strukturell vold er relevant. Har du innvendinger, så bra, ei ekte meining: det skal være kommentarfelt her, ellers kan du SMS’e meg. Det går an. Hold det skriftlig er min kommentar.

One thought on “Meir på poenget, eller meir konkret

  1. Test kommentarfelt: pissepause &
    Nakenbading etter solid fall, med forbigående ryggvondt, i avkrok tjern og etterkvart stemmer frå forbipasserende på betryggende avstand. Men kva er betryggende avstand i disse tider. Koordinater for dette ganske etablert. Test slutt

Leave a Reply