Og veit du kva annet som er virkelig, eller hypervirkelig, andre skal ofte dupere virkeligheten til medmennesker dei ikkje regner med i medmenneske aspektet sitt av Norge. Det er vel Arendalsuken, det er lobby og politikar festivitas, desse to gruppene møter næringsliv, og media. M.m

Politikar-festival. Landet er ikkje brukbart lenger for småkårs folk (eg regner meg som det). Eg nevner helseindustri.

Ute stemme. Og akkurat i dette øyeblikk(igår 08.08.2026) er det kommentatorer som har forestillinger om at småkårs folk må snakkes til med utestemme. Ho er farget, men inkludert i eit nytt og plastisk «vi», eit nytt og plastisk «kvite, og kvite som oss». Og for å sette den kommentaren i eit lys der denne paternalistiske tonen blir problematisk, må du kjøre på med litt framtids scenarioer, det blir ikkje realistisk i denne omgangen. For no, og overskuelig framtid er eliten, den akademiske eliten, ofte trygga. Det går ikkje på at vedkommende er farget, det går ikkje på politisk veivalg ho måtte inneha. Det handler om begrepet Utestemme, og floskler som er praktiske å ta til. Me høyrer fastlegen rasler med sablene via overbygde organisasjoner som distribuerer godene, og dei skal få penger for å ikkje sykemelde, det er som om to superhelter i den Norske medievirkeligheta krasjer sammen. Eg kan kun drøfte det i tropér, då eg ikkje har tilgang på ekte synspunkt, direkte inne frå ubehaget…

Dei har sine roller og replikker, fastlege vs. Fagforeninger, «Du lovet meg…» og det repliseres heftig «Sykehusene sprekker…», og det er straks eit behov for ro i rekkene, blant uføre også, alle skal sitje stille i båten. Ikkje ro & ro-ro. Men alle er ikkje i båten…

Next, I observe that the symbolic moral standing of Freemasonry became transposed onto finance capitalism as undertaken by its members and other white nen like them. After a brief explanation, I outline how these developments affected the institutionalisation of finance capitalism.

Freemasonry and finance capitalism in early-nineteenth-century America

Eg overfører det (sitat over) på den tonen, småkårs folk må forholde seg til utestemme, det er nett fint. Uttalelsen passer inn i samordnet ordskifte viss det blir fleire uttalelser på slikt, Græsvik har kastet kappen, Matlamary har kastet kappen, EU må ikkje verte demokratisk votert. Kva gjer vel det, dei meiner å ha detektert noko i folket, og assymmetri i tilgang på informasjon slepp dei å forholde seg til. Befolkningsantalet i Norge x ja eller nei, blir for komplekst, difor er det mindre komplekst å slå den beslutningen saman i ei kaka, og sei Ja, eller nei, alt avhengig av kjeks & brus tilgang på tinget i tiden forut ei slik avstemning.

Eg tenker at Dette skjer fordi det er ein forelskelse, i dei store bevegelsene i masser, og tanken om at demokratiet, kan du bestille, det som kjem etter, følger ofte av ei tid med skapt presedens.