1 Februar 1942 ikkje 11 Februar, viss feil dato fortsatt er tilstede i tekst

Eg leser teksten, den delen som vedrører NS barn, referert til i forrige innlegg. Det er ikkje ein tekst eg finn veldig bra. Dei som har skrevet det er ein «god gjeng», det er nett i overkant mykje bruk av apologetisk, eit ord som gjekk over det ganske land som ein farsott for nokon år sidan. Tydelige teikn på kommentariatets samlede agg var «apologetisk» karakteristikker. Etter å ha lest litt overfladisk om lobotomi lurer ein på kvifor ikkje det er nevnt. Når dette pares med referanser som det under, og andre referanser som inneholder «gal side», nok ei uheldig formulering, mtp at me vanskelig kan gjenskape frykt og eventuell avmakt som ledet til ei beslutning er dette under betegnende. «Gal side», er eit begrep, velbrukt, og gjenkjennelig, det er berre det at aksept for demokratisk ståsted under press, og sikkert ofte krysspress, gjer at termen synest håpløst lite kontrastert i ein tekst som skal drøfte eit nedarvet utenforskap og ekskludering. Viss du ikkje forstår i 2017 at gal side forut for krigen var litt hipp som happ, skal du ikkje holde på med historie. Dette då den ikkje er reproduserbar, og individuelle argument for det eine eller det andre vanskelig kan kokast saman på nytt. Eg veit at eg ikkje har NS bakgrunn, men allikevel har eg fått dette brune (no ikkje NS/Nazist brunt) teatralske kvite håpet om at ingen skal oppdage at påtatt stolthet for egen krigshistorie ikkje alltid er velbegrunnet. Du gjenoppdager dette, for det du høyrer frå dåtida finner sine paralleller idag, det er ingen avbrutt linje i somme hensjånader, frå Uførhet ( ung uførhet) til embetsmann stat, og krigen var ein unnskyldning for å på nytt aktivt eige folk. Det skal ikkje mykje til for dette, den viljen, viljen til å eige folk, og stirre glupsk på alt dei eiger og har, treng ein ikkje leite fram, den er latent.

Risto Nilssen understreker at mishandling fant sted i mange av landssvikleirene over hele landet, men han problematiserer også begrepet mishandling: Det er forskjell på «nazistenes systematiske nedverdigelser og fysiske overlast i konsentrasjonsleirene» og «spredte slag og spark, sjikane, straffeeksersis og hån» (Risto Nilssen 2015, s. 163).

Til og med eg skal klare å plassere det i verdshistoria, at grensene for det eine eller andre er ikkje tilstedes, eller ikkje relevante, på individ nivå når ein NS relatert person i lobotomi relatert litteratur av Oddrun Midtbøe beskriver det som blir forskjellene på «nazistenes systematiske nedverdigelser og fysiske overlast i konsentrasjonsleirene», og «spredte slag og spark, sjikane, straffeeksersis og hån». Eit spredt slag, er aldri eit spredt slag, og eliter oppstår ikkje brått. Viss ein gjenstand når hovudskallen, og etterpå kutter man opp inne i hjernen så blir det ein skrivebordsøvelse å forklare det heile som slag. Ein kan hevde ein ikkje visste, og kalle det avgrensing i oppgaven å ikkje dvele ved «helse», da vil og «spredte slag og spark, sjikane, straffeeksersis og hån» også måtte avgrenses. Det var ein god gjeng som skreiv oppgava.

The ever- growing numbers of those imprisoned by the new regime provided opportunities for experiments, measurements, and indeed as cadavers. A state of vulnerability to a science without humane constraints arose. Still, there were experiments on student SS companies as late as autumn 1944. This can be seen with dermatological experiments by the toxicologist Hans Beuchelt. 15 Practitioners of fatal experiments might still use safe doses in self- experimentation (as shown in 1944 by Otto Bickenbach’s phosgene experiments), and then proceed to deadly doses on prisoners.

Paul Weindling om Holocaust og eksperiment på mennesker

Åja, huden til folk. Ok. Ja kva ein skal ein egentlig med hud uansett, det må helserepresentanter straks ha pant i, ja eg fikk varig utslett på venstre tommelledd etter vaksine i Trondheim i 2015. Dette med hudproblemer (1990 omlag) og vaksinesammenfall første gong har eg beskrevet i

https://iscribe.press/2026/05/13/platformed-myte-biopolitikk-sakalla-skarlagensfeber/

Totalt utrykk eller «skadebilete» viss eg kan få drista meg til:

Heilt decent beskrivelse slutter her

Innlegget blir dårligere… …dårligere, kva no enn det betyr mtp meiningsytring i eit WWW der hjernevask nok er litt av gehalten i den kollektive bevisstheten. Eg har kun episodisk forståelse av hendelsen som vart omtalt som kuppet, og det heile var nødvendigvis eit kontinuum, men sikkert obskurt pr 2026. Våger meg her utpå, for å skubbe bort i det som er etablert, nemlig ein viss demon i folkeforteljinga, som vel av og til bør har reagert menneskeleg, i likhet med dei som høyrte radiosendinga

Kupp, men korleis, Quisling i NRK lokalene

Inntrykk du kan få: Kuppet til Vidkun Quisling var som det var, han gjekk inn på NRK’s lokaler, kilder frå AI seier 9 April 1940. Pga manglende væpnede grupper som backet opp dette, over tid, slik at maktpremisset var til stede over tid svant kuppet hen, det liknet pr 15 /16 April eit kuppforsøk. Korreksjon: i forrige setning forsøkte eg å sei, kupp er oftest sterkt bevæpnet, da med sterk kobling mellom leder og kuppets væpnede «styrke», kuppets muskler. Uansett var Quisling ikkje ved makt lenger den 15 April 1940, og heller ikkje «på post» før 1942, 1 Februar (AI kilder forteller meg dette, datoene kan være feil). Det er ikkje alle kupp, som består av å egle seg inn stader, med den væpnete eskorten i inngang, eller korleis det var. Som ein fluktuerende garantist for makt. Dette poenget tvinger seg allikevel fram når ein ser dei positivistisk selektive valga teksten (HL senteret teksten) har gjort, i mangel på andre ord som seier akkurat dette, søkende selektiv er teksten, når den seier at f.eks formelle tiltak mot NS barn er fokuset (kanskje fikk eg litt raud klut viftet i ansiktet mtp «eliter» og ekskludering beskrivelse av NS born i ein og samme setning i HL senteret’s tekst), men burde vite at Norsk etteretning brevvekslet med DDR i forbindelse med Berge Furre saken i det minste, og i DDR var grensene utvisket mellom formell og uformell sanksjon Zersetzung heilt bevisst. Etterpå, i perioden der Quisling var ute av makt, var han visstnok også på NRK. Viss du skulle styre etter dette, som menig radiolytter, og potensielt NS relatert, må det ha vært litt rykk og napp mtp å inneha eit bevisst standpunkt. Det er ikkje alltid elite oppstår på bakgrunn av informasjons assymetrier.

AI(Gemini 07.08.2015):

Resultatet av Quislings uke ved makten

Quislings forsøk på å styre landet kollapset fullstendig. Norske embetsmenn i departementene nektet å ta imot ordrer fra ham, og ordren om å stanse mobiliseringen ble i stor grad ignorert av norske offiserer og soldater.Tyskerne innså raskt at Quisling skapte mer kaos enn orden, og tvang ham derfor til å trekke seg den 15. april til fordel for Administrasjonsrådet.Vil du vite mer om hvilke personer Quisling prøvde å sette inn i sin kuppregjering, eller om hvordan de norske departementene saboterte ordrene hans?

Igjen, Avgrensing, men på helse i ein komparativ tekst?

Dette leder oss til tekster av f.eks Paul Weindling, og MK ULTRA relatert litteratur, om eksperimenter i Holocaust, med mennesket som forbruksvare, og tankekontroll aspektene ved dette. Da er ein i området mtp lobotomi. I vitenskapens navn vart mennesker forbrukt, og det samme må ein kunne sei om Lobotomi. Da er dette ikkje ein helsehjelp eller vitenskap relatert praksis som bør forskånes pga avgrensning i oppgaven.

Ein snakker om traumene innmeldingen til Nordmenn forårsaket, men innmeldinger aleine forårsaker ikkje traumer. Kontinuumene i teksta er 1933-1945 og 1940-1945., og 1945-2017 meir eller mindre. Me lærer at barn av NS folk vart ekskludert i krigen og etter krigen. Teksten fungerer på områder, men bryter sammen retorisk, kanskje er det hensikten. Teksten kan seiast å fungere som ein Agent Provocateur greie, den er på det nivået, men i 2017, kven skal klare å konjurere fram sanninga ved Agent Provocateur retorikk. Litt ekstrapolering fra kilder som «Overvåket i Norge», mtp NRK, samt narrativet i Geoffrey Weller teksten som forklarer at brenning av dokumentasjon vedrørende overvåking av Nordmenn på Norsk jord kunne kanskje gjeve (evt gjett/gåve/gitt) teksten den dimensjonen, men det tillates ikkje i denne forstanden. Apologetisk blir brukt. Til kontrast for teksten HL senteret har laget, Paul Weindling’s ruvende skildring av dette: Allikevel er det slik at Paul Weindling’s tekst virker å være troverdig, og han seier at masseutryddelse var tilfellet, men alle (mange) var offer mtp genetisk representasjon, han kjem inn på røttene til eugenikk, og fortel at skallemålingar vedrørte problematikken. Det er sikkert varierende grunner til at NS folk valgte som dei gjorde, det vert alltid undervurdert, at ikkje alle vel politisk pga karriere, og makt, eller økonomisk framgang, nokon vil alltid komme til å velge pga overlevelse, f.eks kan det tenkes at prekariatet gjer dette. Ekstrapolering frå andre i prekariatet vil da løftes fram, det er kjent. Du vil ikkje kunne ekstrapolere «spredte slag», veldig lett, til lobotomi, og dermed sei at det på eit individ nivå spelar stor rolle om du fikk iatrogenisk helsehjelp, eller deltok i eit vitenskapelig eksperiment, i Holocaust, i begge tilfellene med terminal tilnærming,ofte vart du torturert til døde, da på individ nivå, dette i begge tilfella. Me ser at 54651 er eit tal dei oppgir, og feilkilder er aldri oppe til diskusjon. Det ligger i oppgavens svake jobb med avgrensing at helse ikkje er aktuell å nevne i «Tyskertøs» samanhengen, men er det i Sjøfolk sammenhengen, er det allikevel ikkje i drøfting av insentiv for å vurdere kjønnssykdom kvinnene vart heftet med. Helse er aktuelt mtp Sjøfolk drøfting. Den komparative effekten synes derfor vankelvoren i retning av ikkje tilstedeværende. Alle har ei helse, slagordet, virkar plutselig ubetydelig. I nokon sjangrar har aspekt ved samfunnsdebatten fått leve sitt eige liv. Elite karakteristikken kan kanskje bestå i at for ei stakket stund var statspolitiet innordnet okkupasjonsmakta og dermed var det ikkje lett for den egentlige eliten å stø seg på makta. I konkrete tilfeller av tysting og angiveri er det ikkje nok å vise til at innmelding i parti traumatiserer andre aleine. Tysting og partimedlemskap bør nesten være tilfellet samtidig. Tysting og angiveri var sikkert ofte tilfellet, særlig fordekt mtp ein NS posisjon var jo ikkje dette, ekskludering av barn under krigen peiker jo dithen, folk var bevisst risikoen, det må ha vært assymetri mellom informasjon tilgjengelig for NS relaterte, og faktisk relevant informasjon Tyskarar ville ha. Gjett (altså gitt hatet på bokmål, eller «Forutsatt hatet») hatet som allerede fikk sitt uttrykk under krigen mot NS medlemmer, trur eg folk kan ha vært bevisst dette gapet mellom kost og nytte ved å både angi, og la folk få relevant informasjon allerede under krigen. Slike problematiseringer av konvensjonelle troper ligger implisitt i teksten. Meir konkret: Var NS rollen ei veldig effektiv rolle for å agere som angiver. Eg trur nok det må eksistere data på at NS folk anga, men kor generelt var dette.

Dette er ikkje veldig viktig i ein sådan tekst

Det kan sikkert tenkes at folk utan born mistet forståelsen av heilhetsbildet, men på den andre siden, ville man ikkje få dette med seg igjennom organisasjonsvirksomheten og organisasjonslivet, og det nyvunne politiske? Eller var det tenkelig litt her og litt der mtp dette som vedrører organisasjonsvirksomhet. Etter kuppet i 1940 var Quisling vekke frå makta, før han 1 Februar (AI kilde) 42’ var på plass igjen. I Desember (Juli 1941 egentlig) 1941 var det sannsynlig at troppene på Aust fronten var låst i utmattende krig. Mange kan ha kjent at krigen nærmet seg slutten ila somaren 1944.

Han nådde anslagsvis ut til 40-50000, det er ein god hop, men han kan neppe ha snakket med alle, det ville tilsvare borti 70 samtaler om dagen, det heile kan ha skjedd via massemønstring og avisoppslag. Kuppet inne i NRK lokalene bør ha hatt ein virkning, tenkelig.

Kryssklipp av samtidig art og komparativ natur

Orson Welles hadde sin berømte radio framføring den 30 Oktober 1938. Han nådde 6 millioner lyttere, berre 1, 2 millioner skal ha følt på «skremt» følelse. Dette var eit høyrespel som framstod som invasjon av aliens, det ein ville kalle invasjon frå det «ytre rom» (dvs rommet, eller universet, eller korleis du vil formulere dette). Innenfor referansrammen ville veldig få gjenkjenne dette med invasjon av aliens, det var rett og slett ikkje gjenkjennbart, følgelig fikk få vettskremt følelse.

Det var nok ei statsakt og eit kupp som foranlediget dette, ein kuppanledning blir kanskje litt meir avdempende, mtp at 96 % av kupp skjer vha våpen, og gjerne .

Approximately 96–96.5% of documented modern coups (or coup attempts) involve the armed forces/military; roughly 3.5–4% do not

Det er også spesielt med eit vakuum i makten på 2 år mellom eit kupp og påtroppende affære. Kanskje var det ikkje mange som ville ta risikoen. I motsetning til Hamsun vart den psykiatriske evalueringen av Quisling ikkje særlig behandlingsrelatert, den vart meir eit argument for etterettelighet og siden, i argumentasjons rekken då avretting vart tilfellet. Han skal ha stått då han vart skutt fordi dette kunne ein regne ut var nokon påpasselig med å tematisere ifølge visse narrativ (her tenker eg at den einaste grunnen til å vidarekommunisere denne forteljinga var viss den kom frå Quisling sjølv, som eit forslag). Det er iallfall noko ein høyrer av og til, veldig retrospektivt dette, som om det skaper ein form for vektlaus tilstand, selvsagt da for kroppen, i utstrakt forstand tenkelig for moralen som førte til avgjersla om avretting, som om det skulle være opphevinga av gravitasjon, f.eks for ein psykiatrisk evaluering som berre medførte det som passet der og da, og nok allikevel var planen. Det passet iallfall aldri og plassere industri interesser i særlig kritisk søkelys. Quisling uttrykte dempet begeistring over å måtte dele makt.

Quisling uttrykte dempet begeistring over å måtte dele makt, ifølge AI kilde (Gemini), iløpet av selve statsakten

Nå-skal-du-dø – kvalitet dette, luene på SS folk tilstede hadde gjerne hovudskalle på, og minnet nok alle på kva settingen var (og Quisling figurerte som «du» i første leddsetningen i sist setning), allerede i 1942, død var vel eit kjennetegn jevnt over alt som foregikk i perioden Holocaust fann sted. Totenkopf var kallenavn på SS hodeplaggene.

Dette vil eg legge til: viss nokon er så stappet full av PR rådgiving og skjematisk tankegang at dei nesten ikkje kjenner beina sine, og synes dette var kontroversielt i 2026, så trur eg det er feil. Dette er sjølvsagt ikkje kontroversielt, og 9 April hadde det vel vært litt «melding ut» ei stund på radio. Dette er ikkje kontroversielt, og humanismen fikk ingen pang(re)start etter WW2 pga dette med henrettelse, det var vel heller ikkje tanken, tanken var dom, og domfellelse, men eg er ikkje sikker på at dommen representerer ein rett folk flest kan hjelpe seg med. Joda, apologetisk er eit flott ord, men eit individ vil ofte ha sin utdanning(trening), og dei vil ha sin overbevisning(ideologi og det nærmeste som treffer denne ideologien), og retning(dette handler om belønning ofte), dessuten vil forventning gjere litt. Var dette ein velsignelse eller hengemyr, eg trur alle som kan skjønne at Quisling helst ville lede uavhengig, kan fantasere fram at tanker om død og gallionsfigurering og evig fortapelse, må ha sirkulert inne i hovudet til Quisling då han ymtet frampå om at han ville styre sjølvstendig under Statsakten. Dette er forøvrig ikkje tanker eg hadde i 1990 eller 1995 eller når det måtte passe, eg gir uttrykk for det her, tidligere har eg hatt ei oppgave om Albert Speer, og tanken var at han representerte ideer om Absolutt krig, og total krig, og det er grundig overlappende, med kapitalismens effektivitet. Dette forplantet seg i blant annet Leni Riefenstahls regi av massemønstringer, da estetisk, på eit visuelt plan som ville være overbevisende då det var hypnotisk i sin form. Men det burde eg kanskje ikkje ha gjort, men når du er skuldig for å være NS barnebarn right off the bat, må nokon ting draes fram, og diskuteres, for det er allerede greit å bruke vold, trusler, og ekskludering/avansert mobbing.

Slikt du kan forvente mtp ordskifte der eg interagerer med annet menneske

På eit tenkt vorspiel i regionen, men òg Nasjonalt der eg kommer frå type 2000-2010, diskuterer eg dette, med ein som har fått litt ekstra, og vil eige andre mennesker agerer sedvanlig på rette nøkkelordet:

«Quisling ja, Ey høyrte du kva Sverre sa eller» til ein kamerat, for det er «litt spesielt».

Den type samtale er fort det du kan forvente

Det betyr ingen seriøsitet er avdekket, ingen seriøsitet forventes. Og straks Quisling vert nevnt, apologetisk sikkert, i dette regnestykket, er det litt statistikk på gang ved overvåkingen av bloggen min, øyensynlig og til informasjon. Dette kan være meg sjølv, men neppe mtp ip som er Polen relatert.

Innlegget i dette særskilde tilfellet vart levert til deg av Plukk&Mix™

It meant that studies of bodies and bones, and skulls and skin all contributed tothe science of race. A new generation of SS scientists as Mengele, Helmut Poppendieck (trained in genetics at the Kaiser Wilhelm Institute (KWI) for Anthropology), and Joachim Mrugowsky (trained in bacteriology and public health) emerged.

&

Race was variously defined on the basis of genealogy, physical measurement, facial expression, blood group type, psychology and behaviour, geographical.

&

Europe’s population map was being redrawn with grandiose schemes for Germanization of peripheral ethnic groups brought ‘Home to the Reich’ from the Baltics, Eastern Europe and the South Tyrol; the shifting eastwards of Slav populations, and the sterilization and killing of millions of racial undesirables. The relentless destruction of Jews and gypsies, and others deemed pathogenic was ultimately intended to revitalize the Germanic and Nordic races.

Paul Weindling

Det er mageinstinktet knytta til trass og ekte motstandsvilje og evnene til å ta kampen ein må la stå urørt i WW2 beretningen. Eg trur dei var ganske redde, og det levde folk i Norge òg (Norge var grisgrendt, men det var da folk her, betyr dette), til tross for at populasjonsdensiteten var ulik senteret i Europa(der krig igjen og igjen oppstod), men mtp eugenikk, var sikkert mange neglisjerbare og kollaterale, og det høyrest finare ut enn det ville vært, og dét ville vært stygt. Det er den ekte motstandsviljen ein må berømme, den var nok presset fram og knyttet til viljen om overlevelse. Da ikkje nødvendigvis til forveksling med evig hasard med tryggheten til andre mennesker.

Kommenterer du på innhold formaliser det gjerne i feltet 👇🏻 (kommentarfelt)